Av Karl Henrik Laache, varaordfører og leder i oppvekst og kulturutvalget i Nannestad (V)
Det overordnete målet i Nannestadskolen er at alle elever opplever trivsel og mestring, og lærer og utvikler seg best mulig, ut fra sitt potensiale. Dette målet skal nås gjennom at alle elever blir møtt av tydelige og kompetente lærere som har positive forventninger til hver enkelt elev, og som leder og støtter elevene i deres faglige og personlige utvikling. I Nannestadskolen skal ledelse på alle nivå bidra til mer og bedre læring.
For fem år siden vedtok kommunestyret den første «Strategiplan for mer og bedre læring». Undertegnede og daværende skolesjef Anne Bergem mente potensialet til elevene var bedre enn det resultatene i tilstandsrapporten for skolene i 2012 gav uttrykk for, og det resulterte i at kommunestyret vedtok høsten 2012 at det skulle utarbeides en plan for å løfte Nannestadskolen.
Motivasjon – mestring – muligheter
Planen bygger på blant annet Stortingsmelding 22(2010 – 2011) «Motivasjon – Mestring – Muligheter», som omhandler ungdomstrinnet. Det var viktig at planen skulle være kunnskapsbasert og basere seg på den beste tilgjengelige forskningen. John Hattie hadde nylig utgitt en sammenfatning av mye skoleforskning i sin bok «Visible learning», der effekter av ulike tiltak ble rangert med tall for betydningen hvert enkelt tiltak har for elevers læring.
Også anbefalingene til andre forskere, blant annet Ben Levin, som sto sentralt i da 5000 skoler i Ontario i Canada skulle endres, ble viktige i utarbeidelse av planen. Ben Levin: «Varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis, ikke bare strukturer slik som styring og å stille til ansvar». Dette krever klare og få mål som får stå fast over flere år, slik at skoler og lærere får tid til å realisere dem gjennom endring av egen praksis. Det siste er viktig, for det er i møtet mellom lærer og elev at læring skjer, og uten endring av lærernes praksis blir det ikke bedre læring.
Vurdering for læring og ledelse i skolen
Sentralt i planen ble «Vurdering for læring». Det betyr at alle tilbakemeldinger elevene får skal være positive og gi elevene klar beskjed om hvordan han eller hun skal arbeide videre for å nå målene i fagene. Elever som blir oppmuntret ved at de har klare forestillinger om både forventningene til seg selv og hvordan de må jobbe, lærer bedre enn de som bare får en karakter på en prøve uten noen forklaring.
Like sentralt i planen ble ledelse. Det vil si at læreren må være leder i klasserommet og holde god orden for at læring skal kunne skje. Det vil si at timene må starte raskt og tiden må utnyttes. Elevene må få klare beskjeder og veiledning i hvordan de skal jobbe på det nivået de er. Krav om god ledelse gjelder alle ledere, også politiske ledere, samt skolesjef, rektorer og øvrig skoleledelse, som alle må være tydelige og ha klare mål.
Ensidig fokus på måling kan gi grunn læring
Det er selvsagt en fare for at et ensidig fokus på resultater bare fører til at lærerne trener elevene på prøver for å få bedre resultat. Dette fører til overflatisk og grunn læring, og ikke til den dybdelæringen som er nødvendig. Derfor ble det ikke fokusert utelukkende på resultater på nasjonale prøver, som er det det oftest fokuseres på. Redusert antall elever i laveste mestringsgruppe er en sentral parameter, den måler godt hvordan læringen er i en klasse eller gruppe elever. Når de svakeste løftes fører det til at alle elever blir bedre, ikke bare at de flinkeste får bedre karakter. I tillegg avgangskarakterene fra ungdomsskolen, eller de såkalte grunnskolepoengene, og på frafallet i videregående skole, som har vært høyt i Nannestad.
Den praktiske gjennomføringen av planen baserer seg på kursing, veiledning og på fire plakater for bedre læring, henholdsvis for klasseledelse, skoleledelse, elevenes læringsplakat og foreldreplakaten. Disse plakatene er utarbeidet i samarbeid med de det gjelder og inneholder kortversjonen av planen.
Matteløft og realfagskommune
Underveis har vi hatt ulike satsinger som har støttet opp under hovedstrategiene, blant annet et matteløft der ca 20 lærere fikk anledning til å ta videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng, eller et halvt års fulltidsstudium i matte. Vi hadde svært høy bruk av spesialundervisning, og skolene, sammen med PPT, har arbeidet for å redusere denne bruken. Nå får flere elever tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning i stedet for at de undervises av assistenter alene eller i små grupper. Denne endringen har gjort det mulig med større ressurser i klasserommene, og bedre undervisning for alle, også for de med spesielle behov.
Vi har blitt realfagskommune, og det har tilført ikke bare skolen, men også barnehagene og SFO ressurser og materiell som hever både matte- og naturfagskunnskapen og interessen for disse fagene hos elevene. Et svært godt samarbeide med Nannestad videregående skole er etablert også som følge av denne satsningen.
Redusert frafall i videregående skole
Siden 2012 har resultatene vi har målt på beveget seg oppover, både har vi hatt reduksjon i antall elever i laveste mestringsgruppe og vi ligger omtrent på landsgjennomsnittet i grunnskolepoeng. Vi har også hatt en betydelig nedgang i frafallet i videregående skole, fra 36% i 2015 til 27% i 2017. Det viser at det arbeidet vi startet i 2013 nytter.
Det har vært bred enighet om denne planen i Nannestad, og nå har vi nylig vedtatt en revidert plan der hovedsatsingene er de samme. Dette vil bidra til at vi kan nå det overordnete målet om at alle elever opplever trivsel og mestring, og lærer og utvikler seg best mulig, ut fra sitt potensiale. Vi har kompetente lærere, gode skoler, gode skoleledere og vi har en tydelig målsetting. Da blir målene mulig å nå, til glede for både elever og foreldre i Nannestad!