– I Stavangerskolen skal vi strekke oss langt for de som trenger det mest

Jan Erik Søndeland (V) i Stavanger bystyre, 29. okt 2018, Foto: Birgit Rodvelt

Bystyret behandlet mandag kveld den årlige kvalitets- og utviklingsmeldingen for Stavangerskolen. Den viste at vi har en meget god skole, men Venstre er tydelige på at vi fortsatt må gjøre mer for de barna som trenger det mest.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Jan Erik Søndeland (V) førte saken for Venstre og slo fast at utfordringene ikke er unike for Stavangerskolen, men noe som går igjen over hele landet. Søndeland trakk frem tre eksempler på saker Venstre vil jobbe videre med fremover, både lokalt i Stavanger og nasjonalt:

  • Sosial utjevning: Vi må gjøre skolen enda bedre i stand til å jevne ut sosiale forskjeller.
  • Den spesialpedagogiske undervisningen må videreutvikles slik at den kan treffe de barna som trenger det, på en bedre måte enn idag. Den spesialpedagogiske kompetansen må herunder flyttes enda nærmere elevene.
  • Motivasjon og læringsglede på ungdomstrinnet: Denne faller gjennom ungdomsskolen, og slik har det vært i lang tid.

Hele innlegget hans kan leses i sin helhet under, og også sees på kommunens TV-streaming, her: TV-sending: Bystyremøtet 29. oktober 2018

 

Ordfører,

Kvalitets- og utviklingsmeldingen for Stavangerskolen er et veldig godt dokument. Det er detaljert og omfangsrikt, og er derfor et godt verktøy for politikerne og andre interessenter som ønsker å bli kjent med ståa i skolen. Jeg vil derfor gi honnør til rådmannen og alle andre i administrasjonen som har vært med å jobbe frem denne meldingen til oss her idag.

Jeg vil også gi skryt til alle ansatte i Stavangerskolen, som sammen er med å levere de gode resultatene vi faktisk har. Vi scorer bra i de nasjonale prøvene, det store flertall av elevene trives godt, og det gjennomføres hele veien tiltak og initiativer for å for å utvikle skolen til å bli enda bedre, blant annet gjennom forskning.

Likevel, så har vi flere utfordringer som vi må fortsette å jobbe med. Disse er ikke unike for Stavanger-skolen, men utfordringer som går igjen over hele landet.

  1. Helt siden Venstre innførte fellesskolen har vi vært opptatt av at skolen skal være en arena for sosial utjevning. Selv om Stavanger kanskje i større grad enn flere andre storbyer klarer å bidra til dette, er det fremdeles slik at vi ikke får så gode resultater som vi aller helst skulle ønske oss.Derfor må vi fortsette å holde trykket oppe her, og snu hver stein frem til vi har funnet de beste mulige metodene for å gjøre alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn, like godt i stand til å gå ut av Stavangerskolen med gode resultater. Venstre er helt tydelige på, at i Stavangerskolen skal vi strekke oss langt for de som trenger det mest.
  2. Derfor imøteser vi også den kommende stortingsmeldingen vedrørende Nordahl-utvalgets arbeid med hvordan det spesialpedagogiske tilbudet kan forbedres. Som også Nordahl-utvalget peker på, ønsker Venstre å få den spesialpedagogiske kompetansen nærmest mulig elevene og at det skal være en mindre byråkratisk prosess å få tilbud om spesialundervisning for de elevene som har behov for det. Venstre vil sette barnas beste først, og da kan vi ikke ha et system med byråkratiske hindre.
  3. En tredje utfordring er den fallende motivasjonen og elevtilfredsheten på ungdomsskolen inn mot 10. trinn. Elevundersøkelsen etterlyser bl.a. mer praksis og en vurderingskultur som i større grad fremmer læring. Kommunalstyret for oppvekst har så også fulgt dette godt opp og blant annet bedt om å få utarbeidet en handlingsplan for å løfte motivasjonen til elevene ved ungdomsskolen. Denne planen ser vi i Venstre veldig frem til at legges frem.

For neste års statsbudsjett har også regjeringen v/statsråd Iselin Nybø foreslått å lyse ut statlige midler til 10 ph.d stillinger for lærere som vil ta doktorgrad og forske i egen skole. Hvis Stavanger-skolen søker seg inn i denne ordningen vil det også kunne være et positivt bidrag til arbeidet for styrket motivasjon i ungdomsskolen. Denne muligheten bør vi benytte oss av.

Til slutt en liten tanke om bildebruken i kvalitetsplanen. Det er mange flotte bilder, men så si alle ser ut til å være av elever fra de lavere trinn, og mangfoldet er kanskje heller ikke vist så godt. Dette er jo ikke det viktigste med planen, men likevel en tanke, at vi også gjennom bildebruken prøver å vise frem det faktisk mangfoldet vi har i skolen. Og så har vi jo så flotte ungdomsskoleelever, så det hadde jo vært kjekt om disse også ble viet litt plass blant bildene.

Takk ordfører.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**