– Da vi forhandlet ny regjeringsplattform på Jeløya var det viktig for Venstre at den blågrønne regjeringen definerte integrering som en av de store utfordringene vi skal løse i fellesskap. Både skolen, frivilligheten og arbeidslivet er sentrale aktører vi skal samarbeide med i det store integreringsløftet vi nå skal gjennomføre, sier Venstreleder Trine Skei Grande.
Et hovedgrep i regjeringens nye strategi er en sterk og tydelig satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse.
– Vi vil gi barn og unge med innvandrerbakgrunn gode norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse, fra barnehage til og med videregående opplæring. Barn med innvandrerbakgrunn skal ha like gode muligheter til å lykkes med utdanning som andre barn, sier Grande.
Utdanning er en kilde til sterk sosial mobilitet. Mange barn og unge med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende sosial reise, gjennom et sterkt driv mot utdanning. Dette er særlig tydelig blant norskfødte med innvandrerforeldre.
– Vi må sørge for at flere barn går i barnehage slik at de lærer det norske språket tidlig, og kommer inn i sosiale fellesskap. Gratis kjernetid i barnehage, moderasjonsordninger og tiltak for å rekruttere flere barn til barnehagen er derfor viktige tiltak som Venstre har jobbet frem gjennom budsjettforhandlinger på Stortinget, og som vi nå forsterker i regjering, sier Grande.
I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen å utvide gratis kjernetid i barnehage til også å omfatte to-åringer fra familier med lav inntekt. Blant disse er mange familier med innvandrerbakgrunn. Det foreslås også en styrking på 9 mill. kroner til rekrutteringstiltak i barnehage i utsatte byområder.
Hverdagsintegrering
Arbeidet for hverdagsintegrering handler om å fremme fellesskap, og forhindre utenforskap og segregering. Et av de viktigste tiltakene på dette området er å mobilisere det sivile samfunnet i integreringsarbeidet.
– Det er de små fellesskapene som har størst betydning i livene våre. Familien, venner, nabolag og lokalsamfunnet er våre nærmeste. Hvis vi virkelig skal lykkes med integrering, må innvandrere også inkluderes i disse nettverkene, sier Grande.
– Det er når vi møtes og blir kjent, på fotballbanen for å spille, og på sidelinjen for å heie, i turgruppa eller på språkkafeen, at vi virkelig skaper tillit og samhold. Når vi møter mennesker som er annerledes, ser vi også at vi som mennesker har aller mest til felles. For eksempel deler vi behovet for å høre til, og bli inkludert i fellesskapet og å kunne bidra til det, fortsetter hun.
Noe av det aller viktigste for å skape god hverdagsintegrering er å sikre at alle barn og unge har mulighet for å delta på en fritidsaktivitet. Regjeringen har derfor gått sammen med KS og de frivillige organisasjonene om Fritidserklæringen – et samarbeid for at alle barn, uansett foreldrenes økonomiske situasjon, skal få delta i minst en fritidsaktivitet med jevnaldrende.
Det er de små fellesskapene som har størst betydning i livene våre. Familien, venner, nabolag og lokalsamfunnet er våre nærmeste. Hvis vi virkelig skal lykkes med integrering, må innvandrere også inkluderes i disse nettverkene
– Venstre vil bygge samfunnet vårt på den grunnleggende verdien om hvert enkelt menneskes likeverd, frihet og toleranse for mangfold. Skal vi lykkes med hverdagsintegrering, må vi også erkjenne at mange møtes med fordommer, rasisme og diskriminering, sier Raja.
Regjeringen foreslår derfor å lage en handlingsplan for å bekjempe slike holdninger, med tiltak på mange områder.
– Også her tror jeg kunnskap er blant det som virker best. Når vi treffes og blir kjent, bygger vi opp kunnskap og ned fordommer om hverandre, sier Raja.
Arbeid til flere
Blant de viktigste målene i integreringsstrategien er at flere innvandrere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine. Arbeid gir også fellesskap, frihet og selvstendighet. Innvandrere må bidra med sin arbeidsinnsats til verdiskaping og utvikling, slik at vi kan sikre et økonomisk bærekraftig velferdssamfunn.
– Kvalifisering og utdanning er det viktigste for å få flere innvandrere i arbeid. Det er likevel ikke nok for å utjevne forskjeller i arbeidsdeltakelse. Vi vil redusere barrierer og bygge broer inn i arbeidslivet. De som trenger det, skal få tilbud om fagopplæring og annen formell kompetanse innenfor rammen av introduksjonsprogrammet, sier Grande.
Frihet fra sosial kontroll
Alle som bor i Norge har rett til å leve et fritt liv. Barn, unge og voksne skal være fri til å ta sine egne livsvalg uten negativ sosial kontroll. Det vil si frihet fra oppsyn, press og tvang fra familien eller det sosiale miljøet rundt for at du skal tilpasse deg tradisjoner og leveregler.
– Det er helt avgjørende at vi som utgjør storsamfunnet står skulder mot skulder med de som er utsatt for negativ sosial kontroll, og andre former for alvorlige begrensninger på retten til å leve et fritt liv. Rettsvernet for utsatte personer må styrkes. Derfor er det viktig at regjeringen nå foreslår til nye regler for tilbakekall av pass ved mistanke om at barn vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet. Det er uakseptabelt at innvandrerbarn i Norge ikke får oppleve den samme friheten vi som er født og oppvokst her tar som en selvfølge, sier Raja.
Det er uakseptabelt at innvandrerbarn i Norge ikke får oppleve den samme friheten vi som er født og oppvokst her tar som en selvfølge
Les mer på regjeringens nettsider
