I et leserinnlegg publisert på nett 25. oktober retter Senterpartiets Wenche Haaven og Rigmor Severinsen Rabbe skylden mot regjeringa for at administrasjonen i fylkeskommunen vil legge ned flere bussruter i Tinn, inkludert bussruta til Rauland og Åmot. Det er fylkestinget som skal ta stilling til dette og ikke regjeringa. De som skal avgjøre dette i fylkestinget er Sps rødgrønne kamerater i posisjon Ap og SV, i tillegg til KrF og Rødt. I likhet med Sp så vil Venstre stille seg i mot dette forslaget og håper på at posisjonen også kommer fram til samme resultat. Sp skylder på regjeringa og nevner ikke sine sosialistiske kamerater med ett eneste ord i sin tirade. Også Marispelet står i fare fordi posisjonen ikke vil støtte Venstre og Høyre sitt forslag om å gi spelet den støtten de trenger for å få rom og sikkerhet til å utvikle det som etterhvert har blitt ett av Norges beste sommerspel.
Distrikta har aldri fått det bedre med sosialister i førersetet, det har historien vist oss gang på gang. Sp gikk over til de røde for å skaffe seg makt i sin tid og resultatet var en gigantisk sentralisering som vi ikke har sett maken til siden med blant annet norsk rekord i sjukehusnedleggelser. Isteden legger dem beslag på makta i distriktskommuner ved å slenge fra seg den ene påstanden og lovnaden etter den andre som de aldri klarer å leve opp til, med et korttidsminne som er selsomt å være vitne til.
Distriktsutvikling det er å gi god grobunn til folk som driver næring, enten det er bonden eller de som driver i skogen eller butikkeieren i byen. Det er å gi gode rammevilkår for de som vil satse lokalt og da trenger du næringsvennlig politikk og ikke høye avgifter eller et marked som blir sabotert av staten hver gang en kameratene får seg en idé. Det er å satse på kvalitet i de kommunale tjenestene istedenfor kvantitet og det er å ruste landet opp for de klimaendringene vi nå står ovenfor. Dette er så fjernt fra sosialistisk politikk som det går an å komme.
Nå satses det på grønn datalagring på Rjukan takket være at Venstre med Ola Elvestuen i spissen har gått i bresjen for å endre elavgifta på datasentre, vi produserer ost i verdensklassen lokalt fordi Lars Sponheim ga folk muligheten til å bruke kunnskapen og gården sin ved å fjerne leveringsplikta på melk og nå skal vi jobbe hardt for å fjerne arbeidsgiveravgifta de første tre åra for nystarta foretak med færre enn fem ansatte, slik at folk som vil noe får bedriftene sine opp og gå før staten krever sitt.
Distriktsutvikling er ikke å gi penger til folk som bor i reservat, men det er å gi dem muligheter til å skape gode liv der folk bor—og ikke minst gi folk reell makt over sine egne liv ved å flytte makt fra sentrale strøk og nærmere der folk bor. Vi må bygge samfunnet nedenfra og opp og ikke toppstyre det slik sosialistene vil.
Nei, mener Sp noe som helst om god distriktsutvikling, så må de skifte side og bli et agrarborgerlig parti igjen, der de kanskje hører hjemme. Men med den retninga partiet har tatt de siste femten åra, så ville jeg vært overraska hvis det ikke viste seg at de omtalte seg selv som kamerater og vaier med røde flagg på medlemsmøtene sine i iver på å ha makt for maktas skyld der de skylder løs på andre uten å ha noen som helst annen plan enn å være i mot noe til enhver tid. Hadde det vært meninga at vi hele tiden skulle skue bakover hadde vi hatt øya i nakken, men det er framover vi skal—og da må du tørre å være for noe og knuse noen egg for å lage omelett.
Marius Skeie
Tinn Venstre
Leserbrev i Rjukan Arbeiderblads nettutgave 26. oktober 2018.