FOR FØRSTE GANG PÅ RJUKAN Venstre hadde invitert den bortimot legendariske Venstremannen til Tinn for å snakke løst og fast om alt som måtte engasjere tilhørerne, samt å drive litt god Venstre-lobby inn mot sentrale deler av partiet og hovedstaden. Det ble saker etter innfallsmetoden, for Dørum er opptatt av det meste, blant annet av tog.

Ville ta Rjukanbanen
– Kan jeg kjøre tog herfra? Er det museumsbane her? Hvorfor har jeg ikke hørt noe om den? Ville tog-entusiasten vite, og fikk svar om at turistdriften såvidt var igang.
– Så da kan jeg komme tilbake å kjøre tog her snart? De fleste vet jeg er glad i tog. Og jeg er glad i veier. Det var slik vi kom igang med utbygging av begge deler, begynte Dørum, og forklarte forliket mellom FrP og Venstre som førte til satsing på både tog og vei. Derfor sier vi ja til bompenger. Da får man i alle fall til noe, selv om bompenger også kanskje nå møter sitt metningspunkt, sa Dørum.
– Jeg tror på å gi og ta. Snakker man sammen, så må det ikke være enten eller. Politikk er å få til noe, sa Dørum, før han igjen begynte å snakke om Rjukan som company town.

Kriser nødvendige
– Jeg vet endel historisk om Rjukan, og jeg kommer fra konferanse om Gunnar Knudsen i Skien. Veit dere at han er den eneste ingeniøren som har vært statsminister i Norge? Spurte Dørum. Så fortsatte det med små steder der man ville noe, så fikk man det til.
Og så ble jeg godt briefet på veien hit. Rjukan er et viktig sted i Norgeshistorien, og et sted som har gått i front med å få til endringer, og man har lært seg at kriser er en del av livet.
– Kriser er både selvfølgelige og nødvendige. En krise er enten starten på noe helt nytt og bedre, eller så kan man velge å pakke sammen. Som venstremann har jeg et liv med kriser. Har lært meg å leve med det, sa Dørum og fikk god latter fra de fremmøtte.

Imponert over Rjukan
Deretter ble det snakk om alt fra sykehus, helsepolitikk, næring, landbruk, rovdyrpolitikk og ikke minst forsvar og beredskap. Dørum var sterkt kritisk til nedbygging av sivilforsvar, forsvar og store sentraliseringsprosesser som fjernet lokalt og frivillig engasjement.
Han fikk lære mye underveis, om både datalagring og reiselivssatsing, og Dørum var tydelig imponert. Ikke minst over at datalagringen i Tinn var skjedd ved et norsk gründerengasjement, og at Tinn hadde beredt grunnen, og ikke en datagigant som lette etter billig etablering.
– Det bekrefter bare der jeg sier. Der man vil noe får man også til noe. Nå vei jeg noe jeg ikke visste om både Rjukan og Rennesøy. Det er typisk for distriktene i Norge, sa Dørum, og viste til det han mente var tydelig forskjeller på Sverige og Norge.

– Ikke tilfeldig
– I Norge takler flinke lokale og også frivillige å takle en sommer med stor brannfare. I Sverige er distriktene så fraflytta at de ikke oppdager når det brenner engang. Det er ikke tilfeldig. Det er en systematisk nedbygging av beredskapen i Sverige som gjør at det blir full krise. Dørum fortsatte å vise til eksempler, og nevnte også beredskapssvikt under Utøya-massakren, og den tidligere på dagen offentliggjorte skandalen med å offentliggjøre hemmelige installasjoner i Norge på kart på internett.
Etter møtet, der Dørum tilslutt fikk boka om Fabrikkbyen Rjukan som takk, var Dørum svært fornøyd med sitt første møte med Rjukan.
– Her er det engasjement. og jeg har lært mye, både om datasenter, reiselivssatsing, Gaustabanen, og at det jobbes bra med å få til noe. Det er stor positivitet i det jeg hører, og jeg tar med meg gode inntrykk, og kommer gjerne tilbake for å kjøre tog på Rjukanbanen!