Av Per A. Thorbjørnsen (V) – Leder kommunalstyret for miljø og utbygging i Stavanger kommune
Vi må gjerne ta en debatt om hvor cruiseskipene skal ligge til havn og om vi skal si at de mest forurensende skipene ikke er ønsket i Stavanger. Men debatten om selve cruiseskipene er mye mer og viktigere i seg selv. Skipene er CO2/NOx-bomber og de er ikke bærekraftige. Det har vi som politikere et ansvar for å gjøre noe med.
Det har de siste månedene vært en rekke innlegg her i avisen om cruisetrafikken. Reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad og leder av Næringsforeningen i Stavanger Harald Minge skrev i Aftenbladet 15.07.18 at vi ikke er i nærheten av en turiststrøm som gir negative utfordringer, og poengterte hvor lønnsomme cruiseturistene er for byen. Professor ved UiS, Klaus Mohn, etterspør mer regulering av cruisetrafikken og mener skipene har det for enkelt. Mohn skriver at vi politikere må ta ansvar. Bellonaleder Frederic Hauge mener politikerne er alt for treige med å regulere cruisenæringen og derfor går de mer miljøvennlige skipene til havner med strengere krav.
I 2018 er estimatet rundt 350.000 cruiseturister og 187 cruiseskip på besøk i byen vår. Det er en betydelig mengde. Stavanger har tatt initiativ til å samle cruisehavnene i Norge til en felles strategi. Havnene må stå samlet i kravene til cruisenæringen. Hva nytter det hvis Stavanger bygger landstrømanlegg, har høye miljødifferensierte havneavgifter og attpåtil nekter enkelte skip å legge til kai, hvis nabokommunen ønsker skipet velkommen uten en eneste restriksjon eller tilrettelegging?
Stavanger arrangerte et fellesmøte med havnene i fjor, hvor det er opprettet et eget samarbeidsfora for nevnte felles strategi. Noen av hovedpunktene her vil være:
- Forventninger til gode nasjonale løsninger for å kunne iverksette nødvendige miljøtiltak for større passasjerskip.
- Staten bør stå for klassifisering av cruiseskipenes miljøstatus, slik at ikke hver enkelt havn må vurdere dette for hvert enkelt skip.
- Det bør settes nasjonale føringer som ikke er begrenset til enkelte geografiske områder.
- Utslippsfri inn- og utseiling til cruisedestinasjonene bør bli et satsingspunkt hvor bl.a. landstrømanlegg er et viktig tiltak.
- Vi ønsker en reduksjon av NOx- og svovelinnholdet i luften rundt oss. Det bør vurderes fartsbegrensninger knyttet til større passasjerskip.
- Forventinger til at cruiseselskapene selv tar ansvar for å bygge nye skip med minimal forurensing og bygge om skip som i dag forurenser brutalt, til å forurense betydelig mindre.
Det er spesielt NOx-utslippene som er urovekkende. Et cruiseskip kan forurense tilsvarende minst 5000 dieselbiler. Men også CO2-utslippene er store. Det er et gigantisk paradoks at mens vi på land prøver å redusere utslippene fra transport/privatbilismen, settes det ikke tilsvarende krav til cruiseskipene. Dagens havnelov tilsier at det er en plikt å ta imot skip. Forhåpentligvis vil en ny havnelov sette helt andre krav og muligheter for havene for å nekte skip. Men da er det er helt avgjørende at hvis ett skip nektes i Stavanger, så nektes det i norsk farvann.
Både kommunen og Stavanger Havn IKS arbeider parallelt med arbeidet om nasjonale føringer å innføre lokale ordninger som miljødifferensierte havneavgifter, landstrøm og vurdering av skipenes plasseringer i havnen. Nå skjer det spennende utvikling på å tilrettelegge for landstrøm med kabler fra Rosenberg. Vi har i dag landstrøm for supplyfartøy, og kan bli den neste havnen ved siden av Kristiansand som tilrettelegger for landsstrøm for cruiseskip.
I det siste er det kommet målinger som viser at byluften ikke blir dårligere som følge av cruisetrafikken. Jeg er sikker på at vi ikke kan trekke en slik konklusjon nå. Det har også kommet faglige betenkninger til metoden som er brukt. Det er all grunn for å sette ut en rekke nye målere flere steder i byen, som også fanger opp og hensynstar ulike vindretninger. Menneskene i byen puster ikke inn gjennomsnittsluften målt over timer. De trekker selvsagt inn byluften i øyeblikket. NoX er enormt farlig i store konsentrasjoner. Vi må være sikre at på at byluften er så ren den kan være – og det til alle døgnets tider. Det er vi ikke nå.
Cruisenæringen skal ikke ha unntak for å bidra til å redusere utslipp. Det må stilles tøffe og harde krav. Mange tar ansvar, men ikke alle, og vi trenger en radikal forbedring de neste årene. Næringen må bli betydelig renere og vi må arbeide på flere felt for å få det til. Næringen selv bærer et hovedansvar, men internasjonale, nasjonale og lokale krav er også en viktig del av løsningen. Ingen kan tillate at utslippene øker. I felleskap skal vi makte å redusere de skadelige utslippene radikalt.
Cruiseskipenes legitimering hvilker ikke i hvor mange turister som kommer og hvor mye penger de legger igjen, men utelukkende i hvor mye de klarer å redusere utslippene.