Å skape økt byliv i Oslo sentrum er viktig for at Oslo skal utvikle seg som en attraktiv og levende by. Det er viktig at det er bylivet som står i fokus i arbeidet med Oslo sentrum. Økt byliv handler ikke utelukkende om å fjerne bilen, men å tilrettelegge for at flere ønsker og tiltrekkes av å oppsøke sentrum.
Varelevering, håndverkere og handicappede bør for eksempel ha tilgang til sentrum for at byen skal kunne bestå som et aktivt område. Det bør tilrettelegges for aktivitet gjennom hele døgnet som gir en jevn strøm av mennesker for å skape trygghetsfølelse, blant annet gjennom flere boliger.
Hva har skjedd i Oslo sentrum?
Arbeidet med handlingsprogrammet for økt byliv i Oslo sentrum ble bestilt av det borgerlige byrådet i juni 2015 som en oppfølging av bylivsundersøkelsen i 2014. Da de rødgrønne vant valget i 2015 skrev de i byrådsplattformen at byrådet «vil gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt i løpet av bystyreperioden». Byrådet gikk i 2017 vekk fra denne ambisjonen.
Det rødgrønne byrådet har i løpet av perioden etablert et prosjekt som heter Bilfritt byliv for å implementere ideene, og arbeidet med økt byliv i Oslo sentrum har blitt lagt under dette prosjektet. Siden 2015 har prosjektet blitt bevilget totalt 263,5 millioner kroner.
I våre alternative budsjett har Venstre prioritert å bruke disse pengene på konkrete gateopprustningstiltak og mindre penger på de midlertidige tiltakene i programmet for bilfritt byliv.
I forrige periode ble det etablert ny gågate i Ruseløkkveien, og Torggata og Prinsens gate (åpnet i 2016) ble renovert. Suksessen viser hvordan gateopprustning medfører synergieffekter i form av restaurering av fasadelivet og økt aktivitet. I denne perioden har det ikke blitt etablert noen nye gågater. Venstre fremmet sammen med H og KrF et privat forslag om en kraftig økning av flere gågater i indre by. Venstre fremmet også tidlig i denne bystyreperioden også et forslag om bedre tilrettelegging for barn i sentrum.
Det har vært tatt flere initiativer for å styrke Kvadraturen som området, og særlig for å få flere boliger i Kvadraturen. Myntgata 2 kunne ha blitt et slikt boligprosjekt, men ble i stedet kjøpt av kommunen.
Konsekvenser av byrådets politikk
Blant de tiltakene som er satt i verk i Programmet for bilfritt byliv er fjerning av parkeringsplasser, stenging av Fridtjof Nansens plass og endret kjøremønster i sentrum. Dette har det hatt sterk negativ effekt på omsetningen i en rekke bedrifter i sentrum.
- Det er registrert 6 858 færre personer på Fridtjof Nansens plass i 2017 enn i 2014
- Det er registrert 26 778 færre personer i Grensen i 2017 enn i 2014 (tall fra Bylivsundersøkelsen 2014 og Statusrapport 2017)
- Totalt på alle tellepunktene er det målt en nedgang på 27 984 personer (20 %)
- Det meldes om færre fotgjengere på Karl Johan.
- Omsetningstall fra næringslivet i Oslo sentrum viser stor nedgang.
Mange aktører er opptatt av å bli hørt i prosessen og å holde seg oppdatert om utviklingen i sentrum fremover. Vi har påpekt flere ganger så har det vært lite informasjon å få fra byrådet hittil, og mange opplever at det har vært liten grad av medvirkning. Venstre mener at en klokere fremgangsmåte hadde vært å gjøre flere av endringene som del av en helhetlig opprustning og i tettere dialog med næringsliv, håndverkerbransjen og andre.
Veien framover
I Venstre deler vi byrådets mål om å redusere biltrafikken og skape mer byliv i sentrum, men er opptatt av å gjennomføre det på en bedre måte, med mer involvering av næringsdrivende og andre aktører i sentrum. Man må tilrettelegge for bylivet før man fjerner bilene. Derfor er det bekymringsverdig at byrådet ikke er klar med investeringer eller opprustninger som bidrar til å øke sentrums attraktivitet.
Venstre støtter derfor ønske om at det bør gjennomføres en omfattende omsetningsanalyse for næringslivet før noen tiltak i handlingsplanen iverksettes og at det utvikles måleindikatorer basert på omsetning for å måle effekten av tiltakene som iverksettes i bilfritt byliv.
Venstres plan for Oslo sentrum er derfor:
- Fortgang i gateopprustning
- Etablere flere gågater i sentrum
- Sørge for parkeringsmuligheter for næringsliv og handicappede
- Tilrettelegge for flere boliger i Kvadraturen
- Fjerne gateparkering for privatbilister der det står i veien for konkrete prosjekter for å skape mer byliv, som uteserveringer, markedsplasser, bysykkelstativ og benker.
- Samarbeide tettere med næringsliv og brukerorganisasjoner i utformingen
- Få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag før store beslutninger tas.