Det er ikke oppløftende å lese i RAs nettutgave at befolkningen i Tinn nå er under 5 800. Det er heller ikke overraskede lesning. Befolkningsutviklingen i Tinn har gått feil vei siden midten av 60-tallet, etter en liten oppgang på begynnelsen av det tiåret. Nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter—gjerne bedrifter uten lokalt eierskap er en stor del av forklaringen på nedgangen. Samtidig, så har det nok også utviklet seg en utvandringskultur i Tinn.
Det er dessverre neppe særlig automatikk for avgangskullene på videregående i å komme tilbake til Tinn etter endte studier. Lokalsamfunnet sliter med forgubbing, både når det gjelder alder og kjønn, og resultatet er at vi får en stadigere lavere utdannet befolkning, færre arbeidsplasser og færre barn (per 1. juli så har det kun blitt født 10 barn i Tinn hittil i år.)
Men, trenger det å være slik? Det er ingen automatikk i å være distriktskommune og å være en kommune som sliter med å beholde og tiltrekke seg arbeidsplasser og folk. Det finnes nok av eksempler på det motsatte—se til f.eks. Bø og Eid. Det går veldig bra i mange distriktskommuner—spesielt i de som forstår at de må utmerke seg i konkurranse med andre kommuner om arbeidskraft og arbeidsplasser.
I Tinn så må vi ha to tanker i hodet samtidig: Den ene er å legge tilrette for næringsutvikling, den andre er å bruke de kommunale tjenestene og apparatet rundt, til å gjøre Tinn til en mer attraktiv kommune å bosette seg i.
Til det første, så holder det ikke å delegere bort næringsarbeidet til et næringsselskap, kommunen må gjennom administrasjonen og de folkevalgte, med ordfører i spissen, være på hugget for å tiltrekke næringsvirksomhet, både privat og gjennom statlige arbeidsplasser—og når det gjelder det sistnevnte, så må man ha en langtidshorisont på arbeidet som strekker seg over valgperioder, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Man må iallfall ha et fem års perspektiv, om mulig mer, for å jobbe mot etableringer av statlige arbeidsplasser i kommunen. Som en som har tett kontakt med både egen fylkestingsgruppe, stortingsgruppe og nå også regjeringsapparatet, så kan ikke jeg se at kommunen jobber med etablering av nye, eller flytting av statlige arbeidsplasser til kommunen. Det virker ikke som man vet hva man skal jobbe med, har tro på at man kan lykkes, og det virker ikke som man har tro på å jobbe tverrpolitisk for å oppnå best mulig resultater for kommunen når det gjelder dette. Dette er vanskelig arbeid, men det er fullt mulig å lykkes med det—men det må gjøres. Med tanke på hvor mye Tinn kommune har mottatt av omstillingsmidler de siste årene, så er det underlig at man har hatt lite fokus på dette, ikke minst fra politisk ledelse i kommunen?
Når det gjelder private arbeidsplasser, så må kommunen være en Ja-kommune, en kommune som det er enkelt og forutsigbart å forholde seg til som gründer, samtidig som man har den fleksibiliteten som skal til for å ta kjappe avgjørelser for å tilrettelegge for nye etableringer, eller muliggjøre videreutvikling av nåværende næringsliv.
Når det gjelder det siste, å øke bokvaliteten og bruke de offentlige tjenestene til å skape vekst, så holder det ikke med en tankegang om at bare man bruker nok penger på arbeidsplasser i kommunen, så klarer man å snu skuta. Det har aldri fungert før, det vil heller ikke fungere fremover. Tinn er en av landets rikeste kommuner, vi har i utgangspunktet store muligheter for å investere både for å spare penger i det lange løp, men også for gjøre kommunen i stand til å tilby det lille ekstra—det som gjør vi kan skille oss ut.
Barns oppvekstmiljø er en nøkkel for å skape vekst. I flere år har jeg (og mange med meg) påpekt noe så enkelt som at man må ha lekeapparater i kommunens mest besøkte lekeplass—Tveitoparken. Etter mange år, så kommer dette nå opp—men det skulle selvsagt ikke ha tatt så lang tid. Min yngste sønn som nå er i skolealder har aldri hatt muligheten til å benytte seg av lekeapparater i Tveitoparken—slikt må faktisk prioriteres hvis vi mener alvor om vekst og positiv samfunnsutvikling. Vi trenger gode møteplasser for både barn og voksne. Slikt er egentlig helt fundamentale ting, men som koker bort i møte med diverse særinteresser som skal penger til seg og sitt—og da er det ikke frivilligheten jeg tenker på.
Vi må bruke skolene—kanskje det er på tide å tilby varm og gratis skolemat? Gjøre som man har gjort i nabokommunen Vinje? Kanskje vi også må tilby fritt skolevalg i grunnskolen? Sørge for at folk selv kan velge—valgfrihet er noe folk flest setter pris på når man skal bygge et liv på et sted, det er gjerne derfor man trekker inn mot mer sentrale strøk, er det ikke?
Jeg har ikke alle svarene på hvordan vi skal få vekst og utvikling i Tinn, og det er heller ikke meningen, men jeg føler meg sikker på at bedre er alltid mulig, også i Tinn, selv om det er veldig mye positivt som skjer her på frivillig initiativ—men i Tinn er det nødvendig med noen endringer i måten man driver kommunen på skal det bo og jobbe folk her også i fremtiden.
Marius Skeie
Tinn Venstre
Leserinnlegg i Rjukan Arbeiderblad 28. august 2018.