Kjære familie og venner av Ingrid Espelid Hovig.
Dere har min dypeste medfølelse.
Norge har mistet en av sine fremste formidlere.
Ingrid var hele Norges husstellærer.
Hun var også hele Norges Ingrid.
Og det vil hun alltid være.
Ingrid var banebrytende på så mange måter.
Selvstendig og selvsikker.
Med stil og eleganse vi andre bare kan drømme om.
I spissen for en generasjon med damer som tok utdanning og erobret verden.
Hun har kanskje ikke blitt sett på som en feminist, men hun brøytet vei for generasjoner som kunne frigjøre seg med utdannelse.
Med en politisk bror i Mons Espelid var hun også med på den viktige fornyelsen av Norge.
For meg var Ingrid inspirerende.
For meg var hun et forbilde.
En solid støtte og en varm venn.
Jeg husker godt hvordan det var å stå på stand med Ingrid.
Mens vi andre opplevde at folk kunne smile overbærende til oss og si nei takk, så var det aldri noen som sa nei til en brosjyre fra Ingrid.
Ingrid kom i prat med alle.
Hun smilte, var positiv og interessert.
Folk kunne stå i kø for å få Venstre-brosjyrer fra den dama.
Med den omtanken hun alltid brukte og var villig til å ta en prat med alle som ville.
Hun brøytet vei for generasjoner som kunne frigjøre seg med utdannelse.
Hun var oppmerksom, viste omtanke og hadde alltid varme til overs.
Ingrid fortalte meg en gang at hun fortsatt hadde åpent telefonnummer, og at det stadig rant inn med samtaler fra både fjern og nær.
Når hun en natt ble hun vekket av kiminga fra telefonen og stod opp for å svare.
Det viste seg å være noen gutter på et nachspiel som hadde blitt så innmari sultne. Da virket det som en selvfølgelighet å ringe hele Norges matmor.
Og like selvfølgelig var det for Ingrid, i telefonen midt på natta, å gi gutta en enkel oppskrift på nachspiel-pizza.
Gjennom kjærligheten til yrket var Ingrid med på å revolusjonere vårt forhold til mat og næring.
Og med sin ektefølte nysgjerrighet og omtanke ble raskt vår kjærlighet til Ingrid akkurat like sterk.
Engasjementet tok hun med seg inn i det siste, hvor god og næringsrik mat i eldreomsorgen ble et veldig viktig tema som hun jobbet med sammen med oss i Venstre.
Ingrid var modig.
Og sjenerøs.
Valget om å dele sin kunnskap med et helt land var krevende.
Det krevde både tæl og selvstendighet.
Med sin optimisme og innsats ble hun hele Norges forbilde.
Og hun var mitt forbilde.
Ingrid forandret vårt forhold til mat, men hun var også et forbilde for kvinner.
Til å ta utdannelse, og ha en karriere selvstendig selv om hun kom fra en annen generasjon.
Hun omtalte seg selv som et hverdagsmenneske, med god grunn.
Hun gjorde hverdagen vår varmere.
Det vil vi alltid lære oss.
Jeg lyser fred over Ingrid Espelid Hovigs minne.
Trine Skei Grande, Frogner Kirke, 20. august 2018.