Hva Venstre vil gjøre for byutviklingen
Venstre har skrevet flere kronikker om hva vi vil med byutviklingspolitikken, som kan leses her, her og her.
Eksempler der byrådet har prioritert betong framfor kvalitet
Silurveien 8 – naturmangfold
Reguleringssaken ble fremmet med to alternativer. Forslagsstillers alternativ ble omtalt slik av Plan- og bygningsetaten (PBE): «Skråningen rett vest for planområdet har registrert viktig biologisk mangfold med type rik edelløvskog. Alternativ 1 anses å kunne få negative effekter for naturmangfoldet, da parkeringskjeller i to etasjer er lagt tett opp til området med biologisk mangfold i skråningen i vest. Dette kan skade trærnes røtter. Høy bebyggelse vil også føre til dårligere sol- og lysforhold for den varmekjære edelløvskogen i skråningen.». Etaten fremmet derfor alternativ 2 som de omtalte slik: «Dette vil begrense bygningens massivitet og vil begrense de negative konsekvensene nybygget vil ha for solforholdene på utearealene til nabobebyggelsen i nord og øst.»
Byrådet Røsland (H, V, KrF) hadde innstilt på alternativ 2, men byrådspartiene snudde innstillingen i bystyret og vedtok alternativ 1.
Hovseterveien 70-72 – skyggelegging av skolegård
Byrådet anbefalte Plan- og bygningsetatens alternativ 2, men de borgerlige partiene i komiteen stemte mot med følgende begrunnelse: «I Hovseterveien 70-72 er det foreslått et boligbygg som disse medlemmer mener har sterke negative konsekvenser for de som bor og benytter området i dag. Hovseter skole har sin skolegård på det som også er torget for beboerne på Hovseter. Dette er uteområdet for skoleelevene og arealet er svært knapt i forhold til at det skal tilfredsstille behovene for over 600 ungdomsskoleelever. Disse medlemmer mener også de negative konsekvensene for beboere i naboblokken i Hovseterveien 68 tilsier at det ikke skal bygges med høyde foran blokken.»
I bystyret fikk de borgerlige partiene flertall sammen med Rødt og KrF og forslaget ble forkastet.
Kongsveien 82 – sykehjem i stedet for boliger
Her fremmet byrådet et forslag om å bygge leiligheter på tomta til sterk motstand fra naboene. Høyre og Venstre stemte mot planen fordi man ønsket å opprettholde formålet offentlig tjenestegjøring med tanke på å bygge omsorgsboliger på tomta.
Konows gate 100-103 – solforhold og uteområder
Reguleringssaken ble fremmet med to alternativer. Forslagstillers alternativ ble omtalt slik av Plan- og bygningetaten: «Ut i fra en totalvurdering av belastningen på eiendommen, og en vurdering av hvordan utnyttelsen som planforslaget legger opp til vil påvirke utvikling av nærområdet, vil ikke Plan- og bygningsetaten anbefale et planforslag med en utnyttelse på 134 % BRA i dette området. Etaten anbefaler heller ikke at den nye bebyggelsen legges langt inn på tomten og nedbygger det arealet som er best egnet til uteoppholdsareal. Plan- og bygningsetaten anbefaler derfor ikke alt. 1.»
Byrådet anbefalte likevel forslagstillers alternativ. Byrådet fikk flertall sammen med Frp. Saken ble senere påklaget til Fylkesmannen på grunn av feil i sol- og skyggediagrammene og klagen ble tatt til følge.
Ullevålsveien 115 – solforhold og uteområder
Byrådet fremmet i denne saken en kombinasjon av forslagstillers og PBEs alternativer, der man beholdt høydene til forslagstiller men tok inn kvalitetskravene fra PBEs alternativ. I saken står det at lavere høyde medfører noe mindre skyggelegging og gjør bakgården mindre innebygget.
I denne saken stemte Venstre mot de andre partiene. «Komiteens mindretall, medlemmet fra V, støtter Plan- og bygningsetatens vurderinger i saken, og mener det vil gi en mer stedstilpasset byutvikling å holde samme kotehøyde på denne tomta som i Ullevålsveien 113. Bydelsutvalget gikk også enstemmig inn for dette alternativet begrunnet i eksisterende bygningsmasse og bokvalitet. Dette vil også gi mer uteareal per boenhet enn byrådets forslag. Dette medlem mener byrådets argumentasjon for hvorfor 20 ekstra boenheter på tomta oppveier for disse hensynene er utilstrekkelig og fremmer derfor Plan- og bygningsetatens alternativ.»
Byrådet fikk flertall med Høyre og FrP i saken.
Drammensveien 149 – helhetlig utvikling og kulturminner
Byrådet anbefalte alternativ 2 med næringsbebyggelse på 5-16 etasjer plassert mot Drammensveien, med det høyeste volumet i øst mot Askekroken. I et eget volum på 7 etasjer plasseres boliger. Planen ble fremmet før bystyret fikk forelagt områdeplanen for Skøyen som skulle definere størrelsene og kvalitetene i området.
Byantikvaren uttalte: «Byantikvaren vurderte forslaget til nybygg som svært konfliktfylt med tanke på det fredete/vernede løkkeanlegget Sofienlund. På grunn av konflikt med nasjonale kulturminneverdier, ble saken oversendt Riksantikvaren for vurdering av innsigelse.»
Venstre fremmet forslag om tilbakesendelse og prioritering av områdereguleringen. Venstres forslag nr. 1 ble forkastet mot 8 stemmer (V, R og KrF), og Venstres forslag nr. 2 ble forkastet mot 5 stemmer (V og KrF).
Drammensveien 145 – helhetlig utvikling
Saken ble lagt fram før områdereguleringen for Skøyen, på samme måte som Drammensveien 149. Byrådet fikk flertall for saken sammen med Rødt, men mot Venstre og Høyre som stemte for å sende saken tilbake til byrådet.
Aslakveien 20 m.fl. – solforhold og utearealer
Reguleringssaken ble fremmet i to alternativer. Plan- og bygningsetaten fremmet et eget alternativ med lavere bebyggelse for å ivareta solforholdene og kvalitetene i bakgården. Etaten uttalte i saken: «Plan- og bygningsetaten mener det store sentrale uterommet med forbindelser til Mærradalen er planforslagets viktigste kvalitet. Forutsetningen for å anbefale hovedgrepet er en nedskalering av hele prosjektet og god terrengtilpasning, både når det gjelder utearealer og bebyggelse samt god variasjon i høyder og rause åpninger både mellom byggene og i hvert bygg. Det siste er viktig for å unngå et «borgpreg». Foreslått bebyggelse må følgelig bearbeides vesentlig både med hensyn til høyde og utforming for å bryte ned volumene».
Byrådet anbefalte likevel forslagstillers alternativ og fikk flertall for dette sammen med FrP.
Ekeberg by- og idrettspark, områdeprogram – nedbygging av grøntområder
Byrådet foreslo å bygge en ny fotballarena på Ekeberg og tillate utvidelse av Ekeberghallen, noe som medførte en nedbygging av grøntarealene på Ekeberg før det skulle søkes å få sletta bevart. Da det viste seg å ikke være flertall for saken i bystyret, gikk byrådspartiene til Høyre og FrP for å danne flertall for en høyere utnyttelse enn byrådet hadde lagt opp til, i stedet for å forhandle med Venstre og Rødt som ønsket mindre bebyggelse.
Silurveien 14 – naturverdier, «akseptable kvaliteter» og uteområder
Reguleringsforslaget ble fremmet i to alternativer. Forslagstillers alternativ ble omtalt på denne måten i saken: «Plan- og bygningsetaten mener foreslått utnyttelse er for høy og vurderer bl.a. at størrelsen på uteoppholdsareal og bokvalitet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Hensynet til bevaring av landskap og vegetasjon inngår også i vurderingen. Plan- og bygningsetaten anbefaler ikke planforslaget.»
Byrådet argumenterte slik for saken: «Etter byrådets oppfatning legger planforslaget rammer for et boligprosjekt med akseptable kvaliteter, og byrådet vurderer at en ytterligere boligbygging på denne eiendommen kan gå foran hensynet til å beholde de aktuelle naturverdier på tomten. Byrådet innstiller på at planforslag alternativ 1 vedtas.»
Lilleakerveien 26 m.fl. – kulturminner og barnehage skyggelagt
Utbygger foreslo å omregulere felt B2 og B3 og deler av felt GB1 med sikte på å øke byggehøydene tilsvarende en etasje på fem av bygningene i felt B2 og en av bygningene i felt B3. PBE og byrådet sluttet seg til forslagstillers alternativ.
Bydel Ullern v/bydelsutvalget ønsket ikke flere etasjer i feltet B2, fordi dette er randbebyggelse mot eksisterende grøntområde. Byantikvaren stilte seg svært kritisk til høydeøkning i felt B3, som ligger tilgrensende de fredede bygningene i Lilleakerveien 26 og 30, samt bevaringsregulerte Sponhoggveien 2. Øraker Barnehage AS påpekte bl.a. at det blir inngrep i skogen nær barnehagen, som vil forandre lekeområdet til barna.
Høyre og Venstre skrev: «Disse medlemmene mener det er grunn til å være kritisk til den økte høyden på byggene i felt B2 og B3. Den første reguleringen tok i større grad hensyn til omgivelsene og har rammer for prosjektet som er bedre enn forslag til endret reguleringsplan, selv om det kun er snakk om en etasje høyere. Byantikvaren har også påpekt at økte høyder i B3 ikke er i samsvar med god bevaring av verneverdige bygg i B3.» og stemte imot saken. FrP og Rødt ga byrådet flertall i saken.
Trudvangveien 38 – kulturverdier
EBY foreslo for Sykehjemetaten å bygge et nytt sykehjem på Majorstua. PBE omtalte forslaget slik: «De foreslåtte byggehøydene i alternativ 1 bryter imidlertid i for stor grad med bebyggelsesstrukturen i området med et forslag som vil ha en gesims ca. 11,5 meter over gatestrekningens høyeste dominerende gesims. Plan- og bygningsetaten har derfor utarbeidet og anbefaler alternativ 2 for å ivareta en god tilpasning til områdets bebyggelsesstruktur og verneverdige bygningsmiljø, og av hensyn til bokvalitet for nabobebyggelsen.»
Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Venstre var opptatt av at det nye sykehjemmet som skal etableres er tilpasset nabobygg og strøkets karakter. Derfor vil disse partier støtte alternativet fra Plan- og bygningsetaten med maks 5 etasjer. FrP støttet byrådet som dermed fikk flertall for saken.
Middelthunsgate 17 m.fl. – skyggelegging av skolegård
Byrådet foreslo å bygge et høyhus på 14 etasjer på Fonteneplassen som ville ha kastet skygge på skolegården til Majorstuen skole. Alle andre partier gikk imot saken, og det endte med at byrådspartiene måtte gi seg og ta ut bygget fra reguleringsplanen.
Sonja Henies plass, Plaza – skyggelegging av uteområder
Byrådet foreslo å bygge et glassbygg mot Vaterlandsparken. Da de ikke fikk flertall i bystyret, gikk de til Høyre og FrP og dannet flertall for et høyere bygg ved siden av Oslo Plaza i stedet for å snakke med Venstre, KrF og Rødt som primært ønsket å ikke bytte ut området, men åpne for framtidig elveåpning.