Til innhold

– Å drive heksejakt på enkeltpersoner er ikke veien å gå

Foto_Magnus Buseth Danielsen

– Påstander fra talerstolen i kommunestyret mot enkeltpersoner og ansatte som ikke har anledning til å forsvare seg, er ikke greit, skriver Marit Helen Leirheim.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Siden 15. september 2017 har vi kunnet lese i media om beskyldninger om straffbare forhold i Askøy kommune. Jeg sikter her til granskingssaken mot Askøy kommune som har pågått, og det ekstraordinære kommunestyremøtet 7. juni angående denne saken.

Jeg kunne dessverre ikke være tilstede selv, men jeg har lest rapporten, hørt BDO legge frem sin rapport to ganger, samt tilleggsrapport, og hørt deres svar på spørsmål som er blitt stilt i formannskap og i kommunestyret. Jeg har også hørt debatten i kommunestyret 7. juni.

Slik jeg oppfatter denne saken er det noen av kommunestyrerepresentantene som heller vil nagle noen av de ansatte mer enn å ordne opp i en ukultur for en bedre kommune for sine innbyggere. Vi er vel alle enige i at ukultur må ta slutt, men å drive heksejakt på enkeltpersoner er ikke veien å gå, mener vi i Venstre.

Påstander fra talerstolen i kommunestyret mot enkeltpersoner, og ansatte som ikke har anledning til å forsvare seg, er ikke greit. Det er en ukultur vi i Venstre ikke støtter da vi mener dette er skadelig for kommunen. Det bidrar til ryktespredning og skaper frykt i stedet for åpenhet. Jeg vil slutte meg til kommentaren fra kommunestyret 7. juni: «Vi er alle mennesker og feilbare». Som kommunestyrerepresentanter skal vi henvende oss til ordfører og rådmann.

I 2014 fikk kommunestyret en rapport om overskridelser på til sammen rundt 100 millioner kroner i kommunen, samt at kommunen manglet rutiner og kompetanse på området. Arild Raftevoll, gruppeleder for Askøy Venstre, var da den eneste som stilte spørsmål til ordføreren om kompetansen i kommunen ville bli bedre ved at rådmannen valgte å ansette tidligere fagsjefer som kommunalsjefer, uten utlysning av stillinger. Han sa også: «Om ikke rådmannen satt på oppsigelse ville Venstre ha stilt mistillitsforslag til han nå». Dette på grunn av overskridelsene og manglende tiltak i denne sammenheng.

I granskingssaken er det kommet fram en masse saker som må rettes på. Saker som ligger tilbake i tid og som vi har hatt oppe sak om i forrige kommunestyreperiode. En del forhold skulle rettes opp og er antagelig på plass i dag.

De alvorlige anklager som ble fremmet høsten 2017 tok kommunestyret på alvor og engasjerte gransking. BDO fikk saken og har kommet med sin rapport og tilleggsrapport i forhold til det mandatet de hadde fått. Konklusjonen var intet straffbart, men mye «grums» som må ordnes opp i. Kommunen har en del å jobbe med for å øke tillit og omdømme.

Mer åpenhet, ærlighet og medbestemmelse er nødvendig for å få dette til, og for å få til bedre demokratiske prosesser som tjener kommunen og innbyggerne. Dette er en av Askøy Venstre sine programfestede kampsaker.

Venstre, ved Arild Raftevoll, har ved flere anledninger tatt til orde for dette i kommunestyret, noe som han også gjorde 7. juni. Jeg har full tillit til at Raftevoll vil gjøre det han kan for at denne og andre saker skal være til det beste for innbyggerne. Politikere må strebe etter å se helheten, samtidig som vi skal høre den enkelte innbygger sin sak og bringe de inn til vurdering. Dette er en balansekunst og det fordrer at de opplysningene politikerne får er dekkende for å se helheten, konsekvenser og risikoer før beslutninger tas. Her er samarbeid og tillit viktig.

Å finne spørsmål som kan belyse sakene er også viktig. Raftevoll fra Venstre gjorde nettopp dette i kommunestyret 7. juni. Følgende spørsmål ble stilt fra Raftevoll:

  • Blir hele prosessen med innkjøp dokumentert fra utlysning, åpning, forhandlinger, avtaleinngåelse til bestilling og bruk da også i forhold til tilleggsarbeid og tilleggskjøp?
  • Er prosedyrene i Askøy kommune i henhold til til lover og regler for offentlige anskaffelser?
  • I forhold til habilitet og inhabilitet, er det kommet på plass rutiner og at dette dokumenteres?
  • I den grad kommunen har sekkeposter eller samle prosjekter inne VA, teknisk eller andre avdelinger. Er det på plass innkjøpsavtaler/rammeavtaler?
  • Når anbud legges fram for politisk godkjenning og vedtak. Er det da politisk ved Formannskapet og Kommunestyret som da er ansvarlig for avtalene, og ligger da avtalene og avtaleinngåelsen på politisk banehalvdel?

Disse spørsmålene vil få fram hvilke tiltak som er på plass eller ikke. Raftevoll fikk ikke svar på alle spørsmålene, men spørsmålene oversendes og svares for i egne saker senere slik jeg forsto rådmannen. Kommunestyret vil da kunne jobbe videre med saken og sørge for at kommunen jobber for å få manglende tiltak og prosesser på plass.

Venstre vil ikke delta i korstoget mot enkeltpersoner, men ønsker å bidra til at ukultur fjernes. Vi vil ha mer åpenhet i beslutningsprosessene for å finne de beste løsningene for kommunen og innbyggerne nå og for fremtiden.


Dette leserinnlegget sto på trykk i Askøyværingen, 15. juni 2018

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**