Søve landbruksskole ønsker å utdanne fagfolk for framtidas bærekraftige landbruk og som ledd i dette etablere et biogassanlegg ved skolen. I den forbindelse ble det 25. mai arrangert en svært innholdsrik og interessant fagdag på Søve, initiert av rektor Marit S Hoven. Tema bærekraftig utvikling og fornybar energi i landbruket
Hovedforeleser var professor Rune Bakke ved USN, institutt for prosess,- energi – og miljøteknologi, som er et av landets viktigste fagmiljø på biogass. Gustav Søvde hadde formidlet kontakt til Kjetil Kjenseth (V) leder i Stortingets energi – og miljøkomite. Skien Venstres Gustav Søvde, Ole Røed og Signy Gjærum var blant et 20- talls møtedeltakere.
Regjeringens ambisjoner for landbrukets klimaarbeid
Kjetil Kjenseth (V) leder i Stortingets energi – og miljøkomite, redegjorde for hvilke ambisjoner regjeringen har for landbrukets klimaarbeid og om hvordan regjeringen ønsker tilrettelegge slik at bønder kan ta et helt nødvendig klimaansvar. Landbruket inngår i ikke- kvotepliktig sektor. Regjeringen forventer betydelige men ikke overdrevne og urealistiske klimakutt og mener jordbruksoppgjøret bidrar til å muliggjøre det. Fra forskerhold etterlyste salen langt mer langsiktige rammebetingelser/ garantier enn vanlig i Norge, og viste til at 20-årige garantier har vært tilgjengelig i Tyskland. Kjenseth sa at Regjering og Storting satser offensivt på biogass og biokull og vil bl a tilrettelegge for gårdsanlegg for biogass.
Endring og utvikling i landbruksnæringen og landbrukets viktige rolle i klimaarbeidet
Svein Guldal, prosjektleder for klima, fornybar energi og bioøkonomi i Norges Bondelag og med uvanlig gode formidlingsevner, påpekte at hastighet og alvor i klimautviklingen er betydelig undervurdert. Endringene i økosystemet er dramatiske og det er et tidsspørsmål før klimaforståelse og også klimafrykt slår inn.
Han viste til konkrete eksempler på hva vi i dag ser at klimaendringer fører til. « Alle» ser at vi kan ikke fortsette å fylle havet med plast og atmosfæren med CO2. Parisavtalen må oppfylles uavh av Trump. Guldal så store mulighetsrom i norsk landbruk for å bidra betydelig til det. Han pekte på nødvendigheten av en offensiv skogstrategi, endringer i hogst og skogskjøtsel, cellulose og gjødsel som ressurser i sirkulærøkonomi; at gårdsanlegg blir selvforsynte på energi vil være lønnsomt. Teknologisk utvikling, robotisering vil komme for fullt i landbruket. Nye dyrkingsmåter kommer, mer vil bli dyrket i veksthus, vi må være føre- var overfor variabler som fører til flom og erosjon.
Landbruksnæring i endring kan bli vår nye olje, var hans klimaoptimistiske budskap på landbrukets vegne, samt : Verden må over på hydrogen, det eneste som matcher olje.
Fornybare produkter fra skogbruk og landbruk og bioenergiprodukter til industri og næringsliv
Hovedforeleser Professor Rune Bakke arbeider ved Institutt for prosess,- energi – og miljøteknologi ved USN som er et av landets viktigste fagmiljø på biogass. Han har i en årrekke forsket på muligheter for fornybare produkter fra skogbruk og landbruk, muligheter for også å levere bioenergiprodukter til industri og næringsliv.
Bakke viste til at et av de mest lønnsomme klimatiltakene er å lage biogass av organiske fraksjoner. Derfor finnes gode støtteordninger, og en gårdbruker som ønsker et biogassanlegg får investeringsstøtte og driftsstøtte. I forskning har man nå kommet så langt at vi har en biogassreaktorsom fungerer til metanproduksjon fra møkk og som kan brukes til andre formål. Pilotprosjekt er i gang i Norge og Danmark og gir gode resultat , den patenteres og er klar til kommersialisering.
Han viste til betydelige mulighetsrom; industribedrifter i Grenland vil kunne serieprodusere og levere gårdsanlegg og lignende anlegg for andre formål, dagens teknologi må krympes til å passe inn på gårdsanlegg. Skogbruket er vesentlig kilde for biogass og husdyrmøkk får en ny verdi. Industrien vil ha et umettelig behov for biokull og biogass vil kunne bli det mest miljøvennlige drivstoffet for større kjøretøy inkludert skip, for transport over lange avstander.
Om gjenbruk av fosfor
Sjefsforsker ved Sintef , Jon Hovland for seg gjenbruk av fosfor og dets betydning for matsikkerhet og hvordan det vil påvirke landbruket. 12 av Parisavtalens 17 bærekraftsmål er påvirket av fosfor. Fiskeslam som inneholder fosfor går rett til sjøs, er ett eksempel på at det må betydelige endringer og tilpasninger til og det er realistisk å lykkes med det.
Avslutningsvis orienterte Roar Flatland, Innovasjon Norge, om tilgjengelige økonomiske virkemidler, Einar Håndlykken snakket om ODD sine bidrag til et grønnere Telemark og Ådne Naper, styringsgruppeleder for klimaplanarbeidet i TFK oppsummerte dagen sammen med rektor Marit Hoven.