Omfanget er skremmende og hjerteskjærende
Vi må ta opp kampen for barn som lider, opplever omsorgssvikt, mobbing, vold, overgrep, og i noen tilfeller regelrett tortur, skriver Marit Helen Leirheim i Askøy Venstre.
Så og si hver dag hører vi via ulike medier om barn som lider, barn som opplever omsorgssvikt, mobbing, vold, overgrep, og i noen tilfeller regelrett tortur. Det er skremmende og hjerteskjærende å høre om dette gedigne omfanget av lidelsene barna våre blir påført.
Barna våre er det mest dyrebare vi har, de er våre ressurser og fremtid, og våre kulturbærere. I dag kan de i noen tilfeller dessverre se ut som de er salderingsposter.
I nyhetene forrige lørdag kunne vi høre barneombudet fortelle om brakkene som ble brukt til undersøkelser av barn som var utsatt for vold, overgrep og tortur. Her viser samfunnet hvordan de prioriterer barna som har de svært vondt og vanskelig.
Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt må vi ta kampen for å få en slutt på dette. Vi må ha nullvisjon selv om vi vet at det er langt frem, og kanskje et uoppnåelig mål.
Jeg savner det nasjonale, politiske engasjementet for tiltak. Jeg savner helhetsbildet for den politiske tenkingen, og samarbeidet med fylke og kommuner for å gjennomføre tiltak. Som for eksempel gode opplysnings- og undervisningsprogrammer til alle familier, barnehage og skoler. Ressurser og kompetanse på helsestasjoner og i barnevern, og bedre lover og straffeutmåling, for å nevne noe.
I dag er det private stiftelser som for eksempel Stine Sofie Stiftelsen som driver kampanjer, og det er opp til den enkelte kommune om de vil setter inn tiltak eller ikke. Vi har for eksempel Sortland kommune i Vesterålen som har satt i gang «Æ e mæ»-prosjektet som forebygger vold og overgrep på Sortland.
De har satt i gang omfattende tiltak i barnehager og skoler for å hindre overgrep og vold mot barn ved hjelp av hverdagsforebygging. Det unike prosjektet skal også bli eksportvare til andre kommuner, regioner og land.
Fortsatt er det opp til kommunene selv å bestemme om de vil bruke sine ressurser på dette arbeidet. Jeg ønsker at dette ble sett på fra sentralt hold om det er et tiltak som kunne gjelde for hele landet. Jeg håper imidlertid at Askøy kommune vil ta i bruk programmet som en fortsettelse på det gode arbeidet kommunen allerede har utrettet her.