Både Arbeiderpartiet og de borgerlige partier har vært svært sentrale – ja, faktisk har de borgerlige partiene til tider vært mer sentrale i å utforme og iverksette viktige sosiale reformer.
Viktige rettigheter
Statsminister Gunnar Knudsen fra Venstre var ansvarlig for en rekke store og helt grunnleggende sosiale reformer som de castbergske barnelover (etter Venstres sosialminister Johan Castberg). Disse sikret rettighetene til barn født utenfor ekteskap. Samme regjering sto også for konsesjonslovgivningen som sørget for offentlig råderett over naturressursene.
Les også: Ingen bygger landet alene
Fellesskolen
Borgerlige bevegelser med Venstre i spissen var også en av de helt sentrale bærende kreftene i arbeidet med å etablere og styrke den norske fellesskolen der utdanning for alle sto som det bærende element. Arbeidet for kvinnelig stemmerett skjedde ved en felles front av politiske røster i bl.a. Venstre, Ap og i de store kvinneorganisasjonene.
Velferdsstaten
Det var Venstres Paal Berg som sto i spissen for utviklingen av byggesteinene som skulle bli til trepartssamarbeidet i arbeidslivet der samarbeid, ikke klassekamp, var det bærende elementet. Han var blant de første som brukte begrepet velferdsstat offentlig.
Samarbeid for framtida
Flere partier var i første halvdel av 1900-tallet opptatt av utvikling av universelle velferdsordninger, men Folketrygden ble først en realitet under en borgerlig regjering (Borten-regjeringen). Ordningen som ble endelig gjennomført var det Venstre som fremmet, nemlig den svenske modellen om standardtrygghet. Venstres Halfdan Hegtun var saksordfører under Stortingets behandling.
Andre reformer der Venstre var sentrale:
- Full religionsfrihet
- Lekdommere i rettsvesenet
- Eget norsk skriftspråk
- Allmenn offentlig syketrygd
- 8-timers arbeidsdag
- Jernbaneutbyggingen