Bakgrunnen for forslaget var en interpellasjon fra varaordfører Marianne Chesak i Arbeiderpartiet “Ja til eit meir språkrikt Rogaland fylkeskommune”.
Her er hele innlegget til Abrahamsen:
Fylkesordfører; Venstre sin gruppeleder, Anja Berggård Endresen, er i dag i Oslo, sammen med assisterende fylkesrådmann. Hun er på høring i Stortinget for å formidle vårt syn på forslaget om ”Vestland” som nytt fylkesnavn.
Dette navneforslaget, og det forrige ”Vestlandet”, har skapt stor debatt. Dette er et eksempel på hvor viktig språk er. Språk handler om identitet, altså om hvem vi er. Venstre er derfor glad for at varaordføreren løfter språkpolitikk i fylkestinget gjennom sin interpellasjonen.
Rogaland fylkeskommune er en viktig språkaktør. Det vi gjør har betydning for språkutviklingen i fylket vårt. Det er derfor naturlig at fylkeskommunen har egne språkpolitiske retningslinjer, på linje med andre store offentlige virksomheter, som f.eks. Universitetet i Stavanger, NAV og Hordaland fylkeskommune.
Interpellasjonen handler først og fremst om nynorsken sin stilling. Det er naturlig. Rogaland er som vestlandsfylke et av de største nynorskfylkene i landet. Samtidig er bruken av nynorsk i Rogaland under press.
Som interpellanten viser til, bytter mange elever fra nynorsk til bokmål som hovedmål i videregående skole. Det har elevene full rett til, men det er likevel grunn til å se nærmere på hvorfor de gjør.
Utdanningsdirektoratet bestilte i 2014 en undersøkelse om hvorfor så mange elever bytter fra nynorsk til bokmål. I denne undersøkelsen pekte elevene i stor grad på den massive bokmålspåvirkningen som den viktigste årsaken til at de bytter målform. Verken lærere, skoleledelse eller foreldre så ut til å ha hatt betydning for bytte av målform.
Samtidig viste undersøkelsen at skolene heller ikke hadde tatt grep for å styrke nynorsken eller hindre språkbytte. Det er grunn til å se nærmere på om vi er gode nok på dette i fylket vårt.
Vi bør spesielt påse at elevene har tilgang til læremidler på begge målformer til samme tid, slik loven krever. Spesielt for digitale læremidler finnes mange av disse bare på bokmål.
Vi bør også se nærmere på systemene for elevene sin registrering av målform i videregående skole. Her har jeg forstått det slik at at vi har et eget system der elevene må registrere målform på nytt ved skolestart. Det har også vært oppe tidligere at elevene automatisk blir registrert som bokmålselever i Vigo hvis de ikke svarer på spørsmålet om målform.
Hovedmålet i den nasjonale språkpolitikken er å sikre bruken av et velfungerende norsk språk på alle samfunnsområder. De språkpolitiske retningslinjene våre bør derfor også ta for seg godt språk, uavhengig av målform.
Mange av innbyggerne har problemer med å forstå språket til offentlige virksomheter, viser undersøkelser. Det er et demokratisk problem og det er et økonomisk problem. Det er derfor bra at stat, kommuner og fylkeskommuner jobber for klart språk. Det gjør også Rogaland fylkeskommune.
Det å lykkes med klart språk handler om å utvikle en god språkkultur. Det er et langsiktig arbeid og det er avgjørende med god forankring for at arbeidet skal gi resultater. Det er derfor viktig for oss å ha en bevisst politikk på dette.
I interpellasjonen foreslås det, i tillegg til språkpolitiske retningslinjer, at fylkeskommunen skal tilby nynorskkurs til de tilsatte. Det kan nok være fornuftig, som et av flere tiltak. Vi kunne også ha fremmet konkrete forslag til tiltak. Jeg ser likevel på det som mest fornuftig først å få på plass språkpolitiske retningslinjer før vi tar stilling til hvilke tiltak som bør settes i verk for å oppfylle disse.