Da Winston Churchill overtok som statsminister i mai 1940 sa han: «Jeg har intet annet å tilby enn blod, slit, svette og tårer». Folk godtok store offer, og fulgte oppe Churchills ord. Klimakrisen vi nå står overfor kan få like store konsekvenser som en verdenskrig, men dagens politiske maktelite opptrer motsatt av slik Churchill handlet.
Martin Wolf, sjefskommentarer i Financial Times, har gruppert klimanektere i to grupper. I den første gruppen plasserer han Donald Trump og likesinnede som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer og derfor ikke gjør noe for å begrense klimautslippene. I den andre gruppen plasserer han Hillary Clinton som gir inntrykk av at hun tror på faktagrunnlaget for klima endringene, men ikke er villig til å sette i verk tiltak for å bremse den.
Så kan man spørre seg om hvordan dette er i Norge? Er det egentlig noe forskjell på Erna Solberg. Jonas Gahr Støre og Hillary Clinton i dette spørsmålet? Som Jens Stoltenberg skrev i sin bok «Min historie»: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet og setter i stedet nye mål enda lenger frem. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger».
Thomas Piketty har vist at overforbruk blant rike er en vesentlig årsak til høye klimautslipp. Den rikeste tiendedelen i verden står for nesten halvparten av de globale utslippene. En fersk studie i Nature Sustainability viser at videre materiell vekst ikke er forenelig med en bærekraftig utvikling. Mange klimaforskere mener at det ikke lenger er mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grad. Ved raske og gjennomgripende tiltak kan man kanskje begrense global oppvarming til 2 grader. Det er da uansvarlig å fortsette en politikk som medvirker til en langt høyere global oppvarming, med de konsekvenser det vil medføre.
I en tid hvor det haster med handling, har vi ikke råd til å praktisere stor forskjell mellom liv og lære. Vi må ikke si at jeg ikke kan bidra til å utgjøre en forskjell, for det kan du. Mahatma Ghandi formulerte det slik: «Du må være den endringen du ønsker å se i verden».
Runar Bålsrud
(kilde/underlag: Professor emeritus Gunnar Kvåles artikkel i Aftenposten 7.april)