Flere enn i fjor har søkt om høyere utdanning innen fristen den 15. april. Totalt har 142 000 personer søkt seg til høyere utdanning innen fristen. Det er en økning på 4,7 prosent fra i fjor. De største prosentvise økningene finner vi i søkningen til barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen for trinn 1—7. Om lag 18 prosent flere har barnehagelærerutdanningen som førstevalg, og 15 prosent flere har søkt grunnskolelærerutdanning 1-7.
Sterkere lag i skolen
– Dette er viktige og gode nyheter for alle barn og elever. Vi er opptatt av å bygge et sterkere lag rundt hvert barn. Da trenger vi flere barnehagelærerne som skaper trygge rammer for lek og læring, og flere grunnskolelærere på barnetrinnet, som kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, sier Nybø.
Les: Hva Venstre mener om skolen.
Søkningen til lektorutdanningen har økt med om lag 14 prosent. Søknader til alle typer lærerutdanning øker mye mer enn det veksten i det totale tallet på søknader skulle tilsi.
Heve status
– Dette er svært gledelig. Det er også et tegn på at satsing over tid gir resultater. Trygge og gode lærere er det viktigste for elevenes læring, og elever over hele landet trenger kvalifiserte lærere, sier Venstres stortingsrepresentant Tina Shagufta Munir Kornmo.
– Det har vært Venstres viktigste prioritering i skolepolitikken de siste årene. Vi har jobbet for å heve statusen for læreryrket, og å få gjennom rett og plikt til videreutdanning. Nå er både masterutdanning og læreres rett til videre- og etterutdanning på plass. Jeg tror dette er viktige bidrag for å heve statusen for yrket, understreker hun.
Tror skjerpede krav virker positivt
I rene tall er det 1753 flere søkere til lærerutdanningene enn i fjor. Regjeringen har innført masterutdanning for lærere og karakterkrav for å få bli lærer. Kravene til lærernes kompetanse er økt, samtidig som mulighetene til å ta etter- og videreutdanning er styrket og det er lagt til rette for flere karriereveier for lærere.
Les også: Tinas kronikk i Aftenposten: Flere lærere må finne veien tilbake til skolen
– De historisk gode tallene viser at regjeringens politikk for å gjøre læreryrket og lærerutdanningen mer attraktiv virker. Det at stadig flere velger lærerutdanning gir dessuten et sterkt signal om at læreryrket oppleves som meningsfylt. Det er et av samfunnets viktigste yrker, understreker Nybø.
Venstre-tema: Kompetanseløft for lærere
Ettergir studielån
Det er i de lavere årstrinnene det vil være størst behov for lærere i tiden fremover. Regjeringen har derfor innført at studenter som tas opp til grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7 og gjennomfører på normert tid, kan få ettergitt 106 000 kroner av studielånet, og ytterligere 55 000 kroner dersom de tar jobb i Nord-Norge.
Solid økning også til IKT
Det er behov for flere personer med god IKT-kompetanse i arbeidslivet, og regjeringen har derfor de siste årene økt antall studieplasser på dette området.
– Da er det betryggende at det er en stor økning i søkningen til IKT-studier. Dette viser at ungdommen ser at IKT-kompetanse gir muligheter for spennende yrkesmuligheter i framtiden, sier Nybø.
På informasjonsteknologi har det vært en økning av førstevalgssøkere på om lag 22 prosent. Dette tilsvarer over 1000 flere søkere i 2018 enn i 2017.