Bredere visjon for læring
I skolen er det blitt et større fokus på læringsresultater gjennom Pisa, nasjonale prøver og Timss. Fagene matte, norsk og engelsk er blitt vektlagt, det som er lettest å teste. Det som er vanskelig å måle, som evnen til å betrakte komplekse problemer og danne seg en uavhengig tolkning fortrenges. Fag som kunst og håndverk, musikk, kroppsøving og samfunnsfag er blitt marginalisert. Dette er fag hvor eleven får utløp for kreativitet, mulighet til å uttrykke følelser og lære seg kritisk tenkning. Disse fagene er vanskeligere å måle.
Fokuset på læringsresultater kan gjør at eleven blir et middel til å nå noe annet, ikke et mål i seg selv. Derfor må vi ha en bredere visjon for læring, som rommer og inspirerer alle typer elever. De kreative fagene er f.eks. spesielt viktige for å skape flere grundere. I tillegg til læringsresultater som lett kan måles, må også skolen lære elevene å være, hvor mening i livet og livskvalitet vektlegges.
Å teste elevenes faglige ferdigheter er viktig for å skape et finmasket nett som fanger opp elever med læringsutfordringer. Men resultatene bør brukes til å hjelpe elevene og lærerne, ikke i konkurranse mellom skoler, kommuner og land. Vi politikere har kort tid på seg til å fremskaffe resultater. Faren er at vi blir for fokusert på målbare resultater, spesielt når vi vet at dårlige resultater kan brukes av politiske motstandere.
Vurdering
Vurdering for læring har vært en nasjonal satsning siden 2010. Forskning viser at vurderingspraksis har stor betydning for elevens læring. Målet er at elevene skal forstå hva de skal lære, hva som forventes av dem, få råd hvordan de kan forbedre seg og vurdere sitt eget arbeid. Kan vurdering for læring for elevene oppleves som om at de aldri blir gode nok, at de alltid må jage videre? I vurderingen er det ofte med et men, om hvordan man kan bli bedre. Det eleven har gjort er ikke godt nok. Kanskje burde utvikling og læring ikke bare handle om å bli stadig bedre, men tilstrekkelig god? Av og til er karakter tre godt nok. Barna og ungdommene trenger nemlig å kjenne følelsen av å være gode nok, og da må vi spørre oss om eleven kan få for mye tilbakemelding?
Tenk nytt om lekser
Av forskning vet vi at tidspress er en utfordring for en del elever, lekser er en av årsakene. Lekser er det mange meninger om. For at elevene skal få mengdetrening i f.eks regning og lesing er arbeid hjemme viktig. Andre mener at lekser er med på å ta fritiden fra barn og unge. Det finnes gode argument både for og mot lekser, men hva med å tenke nytt om lekser. På Saltveit skole i Haugesund gis det ikke felleslekser før i 5.klasse. Istedenfor gis elevene et felles oppdrag. De skal lese selv, eller bli lest for, i femten minutter daglig. Håpet er å fremme leseglede. Det handler kanskje om å gi de rette leksene, ikke mengden.
Vi må ha en skole som utvikler hele mennesket, hvor også psykisk helse blir ivaretatt. Og da er alle fag viktige. Barn og unge trenger å utvikle sine faglige kunnskaper, men også kunnskap om hva det vil si å leve et liv, og at av og til er godt nok tilstrekkelig. I ny overordnet del for skolen er folkehelse og livsmestring et av de tverrfaglige temaene. Hensikten med å ha dette som tema er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Dette lover godt for fremtidens skole, for skolen kan ikke gi samfunnet gode læringsresultater hvis det går på bekostning av elevenes livskvalitet.
Bjørn Gunnar Husby
Leder Haugesund Venstre