Uttalelse fra Venstres landsmøte på Jessheim 2018
Markedet for olje og gass er usikkert og utsatt for betydelige svingninger, mens fornybarmarkedet er i kraftig vekst. Det er her fremtidens løsninger finnes.
Venstre vil bringe Norge i front av denne energiomstillingen. Det norske næringslivet, der en stor andel i dag er knyttet til olje- og gassnæringen, må raskt vris i retning av fornybare energikilder og grønne løsninger for å sikre en bærekraftig økonomi. Da må virkemidler som hittil har tjent olje- og gassnæringen revurderes for å redusere Norges eksponering, samtidig som at det utvikles nye virkemidler for å stimulere utviklingen av fornybare energikilder.
Frem til i dag har ordninger som leterefusjonsordningen, fribeløpet og avskrivningsreglene tjent olje- og gassnæringen og staten vel, og har gjennom årene bidratt til at olje- og gassnæringen har generert betydelige beløp til den norske statskassen. Det er imidlertid høyst usikkert hvor lenge dette vil fortsette.
Gjennom statens tunge finansielle eksponering av olje- og gassvirksomheten, løper den norske befolkningen en betydelig og økende risiko for økonomiske tap knyttet til prissvingninger, ulykker og usikker lønnsomhet. Sistnevnte gjelder i særlig grad i et scenario der Paris-avtalens klimamål oppfylles. Norge bør ikke tillate seg å vedde mot Paris-avtalen.
Den norske stat er i dag eksponert mot olje- og gassnæringen på en rekke måter: Avskrivningsreglene, som innebærer at oljeselskapene kan skrive av hele 88 prosent av investeringer på norsk sokkel, kostet staten 80 milliarder kroner i perioden 2013-17. Leterefusjonsordningen, som innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon, innebar statlige utbetalinger tilsvarende 90 milliarder kroner fra 2005-2015.
Statens direkte økonomiske engasjement i olje- og gassfelt, funn, leteareal og infrastruktur – SDØE – ble i 2016 anslått til 810 milliarder norske kroner, ned fra 1234 milliarder bare to år tidligere. Statens eierandel på 67 prosent av Statoil tilsvarte i 2016 en markedsverdi på 346 milliarder kroner. Den statlige garantiordningen GIEK har gått fra å være lånegarantist til å eie selskaper som ikke klarer å nedbetale gjelden. Ved utgangen av 2016 hadde GIEK 98 milliarder kroner i utestående garantiansvar, hvorav hele 84 milliarder var relatert til olje og gass. På samme tid utgjorde Statens Pensjonsfond Utland investeringer i olje- og gassvirksomhet over 300 milliarder kroner.
SPUs eierskap i energiselskaper er både den minste, og mest diversifiserte delen av Norges eksponering mot olje- og gass. Venstre vil se på helheten av Norges eksponering mot olje- og gass, og selge ned de mest risikable delene først.
Samlet innebærer disse ordningene at staten er kraftig finansielt eksponert mot en næring med økende finasiell risiko. I tillegg virker ordningene i gitte situasjoner som en subsidie, og fører til gjennomføring av samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer. Ordningene ble etablert i en periode der man forventet stadig høyere inntekter fra oljevirksomheten. Denne perioden er over. Når oljevirksomheten i dag står overfor en nedbyggingsfase, med betydelig økt finansiell risiko.
Venstre vil derfor redusere statens andel av risikoen knyttet til letevirksomhet, oljeboring og transport av olje og gass, og overføre en betydelig del av denne risikoen til selskapene som driver virksomheten. Dette må skje på flere måter, herunder gjennom en omfattende endring av skatteregimet for olje- og gassektoren.
Det er satt ned et Klimarisikoutvalg som skal vurdere klimarisiko og betydningen for norsk økonomi. Venstre mener nasjonale utslippsmål og utvalgets vurderinger og anbefalinger må følges opp når fremtidens petroleumspolitikk skal utformes. Herunder en gjennomgang av skatteregimet for olje- og gassektoren. Sektoren må også gjennomføre utslippskutt som bidrar til at Norge når klimamålene.
Venstre vil derfor gå inn for å:
- Fjerne leterefusjonsordningen.
- Redusere friinntekten og avskrivingssatser, slik at petroleumsskatteregimet ikke gir incentiver til potensielt ulønnsomme investeringer.
- Stille utslipp fra norsk sokkel overfor en høyere karbonpris enn i dag.
- At staten skal redusere sin aksjeandel i Equinor, og selge ned SDØE-andeler, særlig i felt med lang levetid og høye kostnader, for å redusere statens økonomiske eksponering.
- Legge større vekt på miljøfaglige råd ved tildeling av konsesjoner
- Gjøre begrensninger i omfanget av såkalte TFO-runder (tildeling i forhåndsdefinerte områrder).
- At Petoro og Oljedirektoratet ikke skal være en pådriver for nye investeringer i eksisterende felt som har som hensikt å gi økt produksjon etter 2040.
- Stille strenge klimakrav i produksjonsfasen på norsk sokkel, som bidrar til utslippskutt i tråd med nasjonale mål.
- Åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, med samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som øvrige investeringer i SPU.