Uttalelse: Det trengs styrket innsats mot plast i havet

Uttalelse fra Venstres landsmøte 2018.

Det er anslått at rundt 32 millioner tonn plast havner på avveie og åtte millioner tonn havner i havet hvert år. I Norge kommer store deler av plasten i havet fra marin industri, og fiskeri og skipstrafikk. I Arktis er tettheten av mikroplast urovekkende høy, og så mye som 90 prosent av sjøfuglen havhest i Arktis har plast i magen. Nylige analyser fra Norsk institutt for vannforskning(NIVA) viser at vannet i springen til hundretusener av nordmenn kan vøre forurenset med bittesmå plastbiter. NIVA har også testet blåskjell langst hele Norgeskysten på oppdrag for Miljødirektoratet. De fant mikroplast i hele fire av fem skjell som ble undersøkt.Det trengs mer kunnskap om hvordan dette påvirker natur og økosystemer. Det er vesentlig mer enn det er mulig å rydde opp fra stender eller fange i havet. Hovedinnsatsen mot plast i havet må derfor rettes mot å redusere mengden som tilføres hvert år.

Forbud mikroplast

I Norge har Venstre vært en pådriver for redusert plastforsøpling, gjennom å fremme og få vedtatt forbud mot mikroplast i kosmetikk, å gi tilskudd til opprydningstiltak, og å fremme tiltak som reduserer plastforurensning fra kunstgressbaner. Norge har også en god avfallshåndtering, som gjør at plast fra handleposer, emballasje og engangsprodukter i svært liten grad havner i naturen. Venstre ønsker å involvere flere, spesielt unge, i krafttaket mot marin forsøpling. Vi vil bevilge midler til 100 ungdomsskoleklasser som vil adoptere hver sin strand gjennom Hold Norge rents «Adopter en strand»-aksjon. Midlene skal gå til klassekassen og redusere behovet for salg av ymse forbruksvarer for å skaffe penger til klasseturer og aktiviteter.

Nye metoder

Likevel er det fortsatt flere kilder til plastforurensning som man ikke har god nok kontroll over. En av disse er dekkslitasje, som anslås å stå for 58 prosent av mikroplasten som havner i naturen i Norge. For å få redusert denne kilden til plastforurensning trengs det sannsynligvis forskning på alternative dekktyper, krav til dekkprodusenter om å komme opp med produkter som i mindre grad bidrar til mikroplast i naturen og nye metoder for vask av veier som fanger opp mikropartikler. En annen type plastforurensning som det blir stadig mer oppmerksomhet om er mikroskopiske plastfibre fra tekstiler og klær. Disse har blitt dokumentert i elver, innsjøer og hav over hele jorden, og kan også dukke opp i drikkevann.

Trenger omfattende innsats

Venstre ønsker å iverksette forsøk og ha utviklingskontrakter for nye metoder for veivask og rensing i vannrenseanlegg for å fange opp mikroplast fra dekkslitasje og plastfibre. Det er også nødvendig med forskning og nye produktkrav som gir lavere utslipp. Det kan være vanskelig å få til for et land alene, som ikke har industri innenfor disse områdene Venstre vil derfor at Norge skal ta initiativ til at dette iverksettes på EU-nivå.
Av den totale mengden plast som havner i havet stammer mellom 88 og 95 prosent fra kun ti store elver. Disse er Nilen og Niger i Afrika, Yangtze-elven, Mekong-elven, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Felles for disse elvene er at de går gjennom u-land og fremvoksende økonomier med dårlig avfallshåndtering. Kun en omfattende innsats i de delene av verden som står for mesteparten av plastforurensningen kan redusere problemet.

Globalt problem – globale løsninger

Venstre mener at fordi plastforurensning er et globalt problem, som krever globale løsninger, bør det etableres en internasjonal avtale under FN med jevnlige partsmøter, etter modell fra klimakonvensjonen. Under en slik avtale kan man iverksette forskning om årsaker og konsekvenser av plastforsøpling, overvåkning av nivået på plastforsøpling, utvikling av tiltak mot plastforsøpling, og byrdefordeling mellom land i kampen mot plastforsøpling. Venstre vil også at Norge internasjonalt prøver ut samarbeidsprosjekter for å bedre avfallshåndteringen og oppsamling av plast på avveie, helst i form av resultatbasert finansiering inspirert av REDD+ (regnskogsatsingen).

Norge har kompetanse på løsninger som kan forbedre system for avfallshåndtering, retur og resirkulering. Dette er en grønn eksportvare som bør eksporteres til fattige land.