Rundt 32 millioner tonn plast havner på avveie og åtte millioner tonn havner i havet hvert år. I Norge kommer store deler av plasten i havet fra marin industri, fiskeri og skipstrafikk. I Arktis er tettheten av plast urovekkende høy, og så mye som 90% av sjøfuglen havhest i Arktis har plast i magen. Øyer, snart små kontinenter, av plast flyter i Stillehavet. Vi vet ikke helt hvordan dette påvirker natur og økosystemer, men det trengs både handling og kunnskap.
Et globalt problem. 
Av den totale mengden plast som havner i havet stammer mellom 88 og 95% fra kun ti store elver. Felles for disse er at de går gjennom u-land og fremvoksende økonomier med dårlig avfallshåndtering. Kun gjennom en omfattende innsats i de delene av verden som står for mesteparten av plastforurensningen kan vi få bukt med problemet. Mange av landene har dårlig råd og vesentlige utviklingsutfordringer, og plastforurensningen kommer fra internasjonale verdikjeder som også vi i vesten tjener på. Det er urimelig at ikke vi skal hjelpe til med løsninger.
FNs miljøforsamling ble etter forslag fra Norge før jul i fjor enige om en nullvisjon for plast. Den blågrønne regjeringen jobber aktivt og offensivt med å styrke det internasjonale arbeidet på området. Plasten i havet kjenner ingen landegrenser. EUs nye plaststrategi, som ble offentliggjort i januar, vil følges tett opp av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Lokale tiltak monner.
Også her hjemme må vi intensivere arbeidet. Venstre i regjering vil særlig begrense omfanget av mikroplast, plastembalasje og engangsprodukter, da disse plasttypene ofte havner i havet. Vi må både rydde havet for plastavfall, forbedre systemene for avfallshåndtering, øke resirkuleringen, redusere bruken av plast og investere i forskning på alternative materialer og nedbrytbar plast.
Kunstgressbaner, bildekk og plastpartikler fra klesvaskemaskiner er de største kildene til mikroplast. Lokale og nasjonale myndigheter må jobbe sammen for å iverksette forsøk og ha utviklingskontrakter for nye metoder for veivask og rensing i vannrenseanlegg for å fange opp mikroplast. Produktkrav på EU-nivå for nye typer bildekk, og midler til å forske fram nye materialer må på plass.
Rydd en strand du også.
Plasten i havet er en ressurs på avveie. Bodøfirmaet Nofir viser at det er butikk i å resirkulere brukt oppdrettsutstyr, ordninger som «fishing for litter» skal styrkes, og bevilgninger til strandrydding, som Venstre har lagt inn og økt i hvert eneste statsbudsjett de siste 4 årene, må styrkes ytterligere.
Utfordringene med plast i havet er lokal, nasjonal og global. Vi må handle på alle arenaer og samarbeide for å bli kvitt problemet. Heldigvis er oppmerksomheten og engasjementet rundt marin forsøpling stadig økende. Det gjør det lettere å få i gang tiltak, men det må politiske vilje og handling til. Vi lover å stå på for rent hav.
Og for de som ikke tror det hjelper å rydde strender her hjemme fordi omfanget er så stort: For den fuglen som ikke svelger plastskjeen du har ryddet, betyr din innsats alt.
Ida Gudding Johnsen, politisk nestleder i Nordland Venstre.