Flomskadene i Sør-Norge de siste år viser at det haster med å tilrettelegge landet vårt for klimaendringer. Det settes nye nedbørsrekorder , og det som tidligere ble omtalt som ”100-årsflom” inntreffer nå stadig oftere.
Belastning på vann- og avløpsanlegg i norske byer og tettsteder vil øke i takt med mer nedbør, befolkningsvekst og fortetting. Kommunene må tilrettelegge infrastrukturen for å kunne håndtere disse utfordringene.
Vann- og avløpsrør er i mange kommuner utslitt og ikke dimensjonert for de nedbørsmengdene vi kommer til å oppleve fremover.
Stedvis er situasjonen så drøy at 80-90 prosent av avløpsvannet som skal renses er overvann.
Ny teknologi vil gjøre et moderne vann- og avløpssystem mer effektivt og driftssikkert.
I følge Rådgivende Ingeniørers forening er kroneverdien av etterslepet i vann- og avløpsnettet på over 220 milliarder kroner. Med dagens tempo vil det ta over 200 år å oppgradere det kommunale vann- og avløpssystemet til en standard som holder vann – bokstavelig talt.
Den tiden har vi ikke.
Kommunene er velferds- og tjenesteprodusenter som skal tilrettelegge for et godt og trygt liv og gode kommunale tjenester til innbyggerne. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med dette, er en robust infrastruktur.
Svak infrastruktur kan være katastrofalt.
Samferdselsministeren og andre samferdselspolitikere bør være urolige for hva dette vil ha og si for all kommunikasjon med tanke på samfunnssikkerhet.
Helseministeren og andre helsepolitikere bør være urolige for hva dette vil ha og si for kommune- og spesialhelsetjenesten.
Og klima-og miljøvernministeren samt andre miljøpolitikere bør være urolige for miljøskader dette kan medføre.
Agder Venstre mener nasjonale myndighetene må prioritere oppgradering av vann- og avløpsnett i sine budsjetter.
Ja, dette er først og fremst et kommunalt ansvar. Men kommunene klarer aldri og hente inn det enorme etterslepet uten at Regjering og Storting bidrar.
Å oppgradere Norge for et våtere klima er et nasjonalt fellesansvar.