Eldreomsorg og bystyret

Rokilde, "Foto: R.Helseth"

-Det er tidsaktuelle spørsmål som stilles i lederartikkelen i Tidens Krav 13.mars om eldreomsorgen i Kristiansund. Samtidig gis det et bilde som om Bystyret, og da vi politikere, ikke har en helhetlig prioritering for øyet for kommunens helsetjenester. Dette skriver varaordfører Ragnhild Helseth som svar på en lederartikkel i TK 13.03.18.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Interpellasjon gjaldt ikke sykehjemstilbud generelt
Først vil jeg kommentere Tidens Krav sin påstand om hva interpellasjonen i bystyrets møte 27.februar handlet om. Den var fremmet av FrP og var en forespørsel til ordfører om å innføre samboergaranti i Kristiansund kommune, en garanti som av FrP var ment å gjelde ektepar eller samboerpar der en av partene var i behov for sykehjemsplass. Altså gjaldt ikke interpellasjonen sykehjemstilbudet i Kristiansund generelt.

Utskrivingsklare pasienter
En stor utfordring vi står i nå som kommune, er å ha sykehjemsplasser til utskrivningsklare pasienter som ligger ved Kristiansund sykehus. Det problemet erkjenner vi. Som en løsning har politikerne fått fremlagt en sak der det foreslåes å gjøre om ledige lokaler på Barmannhaugen til seks sykehjemsplasser, fordelt på tre rom. Kommunen har som mål å tilby enkeltrom til pasientene ved sykehjem. Vi har til nå 100% enerom i Kristiansund knyttet til langtidsopphold. Blir forslaget om å etablere tre dobbeltrom vedtatt i bystyret, så vil det tallet endres til 97,75%. Nasjonalt er tallet på enerom 92,6% til sammenligning.

Vårt mål er å komme opp på 100% dekning igjen. Men både Eldrerådet, Hovedutvalg Helse og Formannskapet som har behandlet saken så langt, støtter rådmannens innstilling med begrunnelse i situasjonen som må avhjelpes. Formannskapet vedtok i møtet 13.03.18 et tillegg til rådmannens innstilling: – De seks sykehjemsplassene på tre dobbeltrom som etableres på Barmannhaugen skal fortrinnsvis brukes midlertidig for den enkelte pasient inntil enkeltrom blir ledig på sykehjem. Dette ble foreslått av undertegnede, og kom opp på bakgrunn av at det fra samtlige partier ble reist bekymring om at vi nå risikerte at noen ble værende på dobbeltrom permanent.

Omsorgstrappa med differensierte tilbud
Vedtaket i 2014 som det vises til i lederartikkelen, handler om å utvikle et mere differensiert tilbud av omsorgstjenester, det vi kaller Omsorgstrappa. Her skal omsorgstjenester tilpasses målrettet etter funksjonsbehov. Trappetrinnene går fra omsorgstilbud og trening i egen bolig, til tjenester i omsorgsbolig, til korttidsopphold for opptrening i på Storhaugen helsehus, til sykehjemsplasser med heldøgns pleie for de av våre eldre som ikke er i stand til å være uten bistand av personhjelp gjennom døgnet.

Langt på vei har dette vært vellykket. Vi var forberedt at det kunne bli utfordrende en periode da det måtte gjøres endringer i bygningsmasse for å øke antall omsorgsboliger, samt øke antall dagsenterplasser. Dessverre har det oppstått en betydelig forsinkelse ved ombygging av tidligere Rokilde sykehjem til omsorgsboliger. Det er en vesentlig del av årsaken til at vi ikke har godt nok tilbud i alle trinnene i Omsorgstrappa.

Rehabilitering, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi
Tilbudet om rehabilitering foregår ved korttidsopphold ved Storhaugen helsehus, og ved tilbud om hverdagsrehabilitering i eget hjem, og tilbys når et tverrfaglig medisinsk team har vurdert pasienten til å ha mulighet for å trene seg opp gi vedkommende systematisk opptrening og tilrettelegging med tekniske hjelpemidler. I denne sammenheng er det at velferdsteknologi også er en viktig brikke.

Korttidsplasser og langtidsplasser
Mange av pasientene som er utskrivningsklare har dessverre en medisinsk tilstand og et pleiebehov som krever langtidsplass. Av mangel på sykehjemsplass har korttidsplassene midlertidig blitt lagt til rette for langtidsopphold. Slik blir det vanskelig å få gitt tilbud om rehabilitering. I tillegg er det for tiden utilstrekkelig antall omsorgsboliger tilgjengelig. Vi ser derfor frem til at Rokilde blir ferdigstilt, og at omsorgsboligene i Skolegata blir ferdige for innflytting. Dette regner vi med kan skje i 2019/2020.

Helhetlig plan for pleie og omsorg
Eldreomsorgen planlegger vi ut ifra hva som vil være forventet behov for fremtiden. Det gjorde vi da vi vedtok Pleie- og omsorgsplana i 2015, og det vil vi gjøre når vi nå snart skal sette i gang arbeidet med ny helseplan. Planprogrammet for Helhetlig plan for helse og omsorg kommer til behandling i bystyret 10.04.2018.

Selvsagt vil vi gjøre en evaluering av dagens tilbud, og så ta med de erfaringene inn i planarbeidet videre. Om det vil tilsi flere sykehjemsplasser skal ikke avvises. Likeså mye må vi se hva mulighetene for velferdsteknologi, tilrettelagte botilbud og et godt behandlingstilbud vil gi. Alder og levekår er viktige faktorer som også teller med. Tjenestene våre må være bærekraftig slik at vi har nok personell og budsjett i balanse. Politikerne jobber med en helhetlig plan for eldreomsorgen. Engasjementet er stort for et best mulig tilbud for de som er eldre i dag og for fremtiden.

Ragnhild Helseth (V)
Varaordfører
Nestleder Hovedutvalg helse

Teksten er publisert som leserbrev
Tidens Krav 20.03.18

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**