Innspill til Statsbudsjett 2019 fra Telemark Venstre

Innspill til Statsbudsjett 2019

Til Abid Q. Raja
v/ finanspolitiske rådgiver, Håvard Sandvik

Telemark Venstre ønsker at følgende saker prioriteres i Statsbudsjett 2019:

Samferdsel

1. Istandsetting av Tinnosbanen1 (20 mill)

EN VIKTIG DEL AV VERDENSARVEN RJUKAN – NOTODDEN

Tinnosbanen var Norges første elektrifiserte jernbane for normalspor (1911). Tinnosbanen er som eneste store attributt i verdensarvsøknaden vurdert å ha tilstandsgrad 3 – dvs. strakstiltak nødvendig, jfr. NS 3423.
For 2019 bevilges midler slik at et høyst nødvendig vedlikehold og opprustning av Tinnosbanen kan starte så raskt som praktisk mulig.

Måter dette kan gjøres på er f.eks.:

1. a) Det gis en «øremerket» bevilgning i Statsbudsjettet for 2019
2. b) BaneNor gis føringer om å sette Tinnosbanen i stand innenfor sine tildelte økonomiske rammer
3. c) En kombinasjon av a) og b) (dette er vår foretrukne modell og hvor en øremerket bevilgning vil få arbeidet raskt i gang)
4. d) Bevilgningen gjøres over Kulturbudsjettet som en direkte videre satsning på «Tekniske og Industrielle kulturminner» jfr. avtalen for 2018:og hvor bevilgningen «øremerkes»

Kunnskap

2. Vinje-senteret (7,5 mill til byggeprosjekt og 2 mill til drift) Oppfølging av budsjettgjennomslaget fra de 2 foregående år jfr.

Fortsatt satsing på Vinje-senteret som den første allmenne kulturinstitusjonen i Norge som arbeider med dikting og journalistikk i hele sin bredde.
Vinje kommune har satt av (og forskutterer dermed stat og fylke) 24 mill. i budsjettene 2017-19 til å bygge Vinje-senteret. I budsjettforliket før jul sørget Terje og Trine for at Stortinget bevilget penger til basisutstillingen. Nå gjelder det å få til resten, som er tilskudd til bygg og til utvidet drift.

Behovet er 7,5 mill. til byggeprosjektet og 2 mill ekstra til drift (driften er dermed fullfinansiert).

«Under streken» følger saker vi også mener er av stor betydning, og som vi gjerne ser at blir fulgt videre opp (se også fotnoten på slutten om Tinnosbanen):

Samferdsel

3. Bevilgning til NTP-prosjekt «havne- og farledstiltak i NTP 2018–2029» (99 mill)

Innseilingen til Kragerø ligger i NTP 2018 – 2029 del II 2024 – 2029.
Prosjektet er ferdig utviklet og Kragerø kommune har vedtatt reguleringsplanen. Prosjektet ligger i Kystverkets produksjonsavdeling. Andre prosjekter er forskjøvet i tid slik at det er rom for å trekke prosjektet frem. Kostnad 99 MNOK.
Prosjektet har stor sikkerhetsmessig betydning og er viktig for utvikling av næringsvirksomhet i Kragerø.

4. Bevilgning til Notodden Flyplass – oppfølging av budsjettforliket for 2018

med ca samme beløp som i 2018 (8,4 mill)

5. Bevilgning til NTP-prosjekt «strekningsvise (jernbane-) utredninger» (90 mill) NTP s. 44 om Jernbane:

«Perspektivanalysen skal videreutvikles til et strategidokument for den videre utviklingen av jernbanen i Norge hvor alle nye jernbanestrekninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høyhastighetsnett mot Bergen, Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa. For å unngå feilinvesteringer i det vi bygger må alle strekningsvise utredninger gjøres nå.»

Dette var Venstres hardt innkjempede formulering og behøver nå budsjettmessig oppfølging slik at utredningene kan startes.

Kultur

6. Telemarkskanalen (10 mill)
Vedlikeholdsbehovet (etterslep) er på over 60 mill. Dette unike kulturminne står i fare for å forvitre dersom det nå ikke tas større grep om vedlikeholdet.
Det ble i fjorårets budsjettforlik fremforhandlet 6 mill til flomsikringstiltak (rundt slusene).

Dette må følges opp i 2019.

7. Insentivordning for film- og tv-produksjoner, (33mill)

I statsbudsjettet 2018 ligger potten på 57 millioner—dette er for lavt, og Telemark Venstre foreslår potten øket til 90 millioner (som tilsvarer ca to store filminnspillinger på til sammen 360 millioner kroner i produksjonskostnader i landet).
Telemark har også før uttalt seg om ordningen: https://www.venstre.no/artikkel/2017/04/05/norge-internasjonal-aktor- film-serieproduksjon/

8. Folkemusikksenteret i Bø, (? mill)

Telemark Fylkeskommune har vedtatt støtte til to senteretableringer i Telemark i perioden (2018-2020) – et Bluessenter i Notodden og et folkemusikksenter i Bø. Notodden kom inn på kulturrådet sin ordning i år, mens folkemusikksenteret ikke ble prioritert.
I 2015 ble det etablert en formell paraplyorganisasjon for de regionale folkemusikkaktørene i regionen (Telemarkfestivalen, Telemark folkemusikklag, Folkemusikkarkivet, Norsk hardingfelesenter og Telemark kulturnettverk) og har vist til tre års drift og aktivitet slik kulturrådet sine retningslinjer krevde. Telemark folkemusikksenter ble navnet, men aktiviteten dekker Agderfylkene og Telemark slik regionene ble definert. Med regionreformen må nå også Vestfold dekkes.
Med Venstrestatsråd mener vi at tida bør være inne til å prioritere nasjonalinstrumentet og tradisjonskulturen. Det er ingen andre regioner i landet som kan vise til en mer tradisjonsrik kultur rundt hardingfela og spelemenn enn nettopp Telemark. Mer enn 200 år sammenhengende felemakertradisjoner og spelemenn på øverste nasjonale nivå. I tillegg har området i dag mange av de fremste spelemennene i landet som har toppet listene på Landskappleiken (Per anders Buen Garnås, Ottar Kaasa, Johannes Sundsvalen, Lars-Ingar Meyer Fjeld og Torgeir Straand m.fl.)

Notodden 12. februar 2018

_____________________

Torgeir Fossli, leder

1

Grunngiving – Istandsetting av Tinnosbanen

TINNOSBANEN SOM EN VIKTIG DEL AV VERDENSARVEN RJUKAN – NOTODDEN – BEHOVET FOR ISTANDSETTING

Tinnosbanen utgjør en del av transportåren med jernbane og ferger som ble oppført av Hydro etter deres etablering på henholdsvis Notodden og Rjukan for å frakte kunstgjødsel ut i verden.

Tinnosbanen åpnet i 1909, ble bygd av 1.400 personer på 1,5 år og kostet 6 mill. kr. Tinnosbanen var Norges første elektrifiserte jernbane for normalspor (1911) og på dette område en pioner i Europa.

Tinnosbanen ble utvidet med Bratsbergbanen til Herøya i 1917.

Tinnosbanen ble fredet den 22.12.2011 etter forskrift i Kulturminnelovens § 22a. Banen hadde da vært midlertidig fredet siden 24.07.2001.

Tinnosbanen har status «trafikkstans», men er ikke formelt lagt ned av Stortinget.

Rjukan – Notodden Industriarv fikk verdensarvstatus 05.07.2015. Det var Regjeringen som søkte om verdensarvstatus, og med den oppnådde verdensarvstatusen følger et betydelig nasjonalt ansvar.

Norge v/staten har forpliktet seg til å ta vare på de nasjonale objekter som inngår i verdensarven.

Tinnosbanen er som eneste store attributt i verdensarvsøknaden vurdert å ha tilstandsgrad 3 – dvs. strakstiltak nødvendig, jfr. NS 3423. Vurderingen bygger bl.a. på Jernbaneverkets (JVBs) egen tilstandsrapport fra 2011.

Jernbaneverket har i hele perioden fra transport opphørte i 1991 og siden fredningen fra 2001 hatt vedlikeholdsplikten for banestrekningen. Imidlertid har mange års mangel på vedlikehold medført at banen i dag har et stort forfall med store etterslep og investeringsbehov.

Pr. i dag fremstår Tinnosbanen i en tilstand som ikke gjør det mulig å kjøre tog på banen. Blant mange svakheter og mangler kan nevnes:

– Omfattende forfall pga manglende vedlikehold forsterket av tyveri og hærverk – KL-anlegg er revet ned og kobbertråd stjålet på store deler av strekningen
– Av de 620 tremastene må de fleste skiftes grunnet råte og andre skader
– Broer i stål trenger rust- og overflatebehandling

– Tunneler må utbedres og muligens utvides

– Signal og veisikringsanlegg er nesten totalt ødelagt

Arbeidet med å finne driftsløsninger etter dagens drifts- og eierskapsmodell synes fastlåst.

Jernbaneverket prioriterer ikke strekningen økonomisk og forfallet akselererer.

En rekke møter om vedlikehold og istandsetting av Tinnosbanen har vært holdt de siste årene (initiativ fra Notodden Kommune), både administrativt og politisk. Saken har flere ganger vært et sentralt spørsmål i møtet mellom Klima- og Miljødepartementet (ansvarlig for kulturminnefeltet) og Samferdselsdepartementet, men uten løsninger på utfordringene så langt.

Banestrekningen er utvilsomt det objektet i Rjukan-Notodden Industriarv med størst vedlikeholdsetterslep og kan være en trussel for verdensarvstatusen på noe lengre sikt.

Det har ikke vært kjørt tog med passasjerer på banen siden 100-årsjubileet i 2009.

Etter at Numedalsbanen i 2014 hadde en togavsporing, er kjøreregimet blitt enda strammere for baner med lavt eller ikke-eksisterende vedlikehold. I praksis betyr dette at Tinnosbanen neppe kommer i drift igjen med mindre radikale utbedringer/endringer gjennomføres.

Notodden kommune har, i samarbeid med skogeierforeningen AT-Skog, vurdert muligheten for å bruke Tinnosbanen til tømmertransport. Det er utredet 3 mulige alternativer for lokalisering av tømmerterminal på Tinnoset, alle i nærheten av stasjonen. En tømmerterminal lokalisert til Tinnoset med transport av tømmeret på Tinnosbanen og ”videre ut i verden”, vil gjøre tømmertransporten langt billigere (mer igjen til skogeiere), representere en svært miljøvennlig løsning samt kunne fungere som tømmerterminal for et stort geografisk område med store skogressurser.

Det har blitt brukt betydelige offentlige midler på å sette i stand og få Rjukanbanen, inkludert fergene på Tinnsjøen, i drift som museumsjernbane og formidlingsaktør av transportåren i verdensarven. Som et resultat av dette, ble Rjukan-banen sommeren 2016 satt i drift og fergen Storegut på Tinnsjøen er sertifisert og kjørte turistturer sommeren 2016 med stor suksess.

Det er derfor naturlig å fortsette denne offentlige oppbyggingen ved at Rjukanbanen og ferjer på Tinnsjøen bindes sammen med Tinnosbanen. Dette vil binde verdensarvområdet Rjukan – Notodden bedre sammen og utgjøre et kvalitativt og kommersielt mer komplett tilbud med tog og ferge.

Det har over lengre tid blitt arbeidet med ulike løsninger for at Tinnosbanen skal settes i operativ stand. Dette har vist seg å være en svært vanskelig sak. Vanskelighetene ligger dels i banens tilstand, dels i økonomi og prosess hos Jernbaneverket og dels i sprikende innsats for mulig bruk. På den ene siden har det vært arbeidet med både Jernbaneskolen og kommersielle aktører AT Skog /Moelven. På den andre siden har det vært arbeidet med ulike løsninger for turist- og museumstog.

Fra vårt ståsted, mener vi at innsatsen i første omgang konsentreres om to konkrete strategiske mål og at tiltakene som må til for å nå dem gjøres i tett samarbeid med Jernbaneverket.

– For det første er det jevne visuelle/materielle vedlikeholdet for å ivareta de antikvariske og opplevelsesmessige verdiene et absolutt minimum. Fraværet av vedlikehold kan ikke en statlig eid jernbane som er fredet og ett av de viktigste objektene i en nylig oppnådd verdensarvstatus Norge som nasjonvære bekjent av og fortsette med. Manglende vedlikehold av statlige viktige deler av verdensarven gir også et svært uheldig signal til alle de private eierne innenfor verdensarvområdet og til det internasjonale samfunnet Norge gjennom søknad og oppnådd verdensarvstatus har forpliktet seg til å ivareta.

– For det andre bør en jernbanestrekning, som uansett skal ivaretas og vedlikeholdes, ha en form for bruk. I tillegg til å være en turist- og museumsjernbane, bør det legges til rette for tømmertransport på banen. Som omtalt foran, ligger det et stort både økonomisk og miljømessig potensial i det å bruke Tinnosbanen til tømmertransport.

I tillegg satses det fra det offentlige på videre drift av Bratsbergbanen. Bratsbergbanen og Tinnosbanen bør sees i sammenheng som transportmessig tilrettelegging for opplevelsesnæring og formidling av kulturarv/verdensarv. Da øker verdiskapingen i bred forstand. Samtidig etableres en sammenhengende transportåre med Bratsbergbanen, Tinnosbanen, fergene på Tinnsjøen og Rjukanbanen gjennom det meste av verdensarvområdet.

Telemark Venstre vil hevde følgende:

• – Staten har, både gjennom den fredning som foreligger samt det forhold at Tinnosbanen utgjør en vesentlig del av verdensarven Rjukan – Notodden, påtatt seg et ansvar for både å opprettholde Tinnosbanen visuelt, estetisk og med en tilstand/kvalitet som gjør det mulig å kjøre tog.
• – Både gjennom det ansvaret staten har forpliktet seg til når det gjelder Tinnosbanen samt det potensial som ligger i det å ta Tinnosbanen aktivt i bruk til flere formål, må det bevilges økonomiske midler slik at nødvendige arbeider i form av vedlikehold og utbedringer kan gjennomføres. Dette for at Tinnosbanen igjen kan bli en godkjent jernbanestrekning for alle typer transportformål.