– Målet er å bli verdens beste land for skeive

Bergen V

Mandag ble det avholdt «Skeiv minihøring» på Stortinget i regi av Venstre og Frie Venstre. En rekke organisasjoner, forskere og andre aktører la frem sitt syn på hvordan formuleringer i Jeløyplattformen om skeives rettigheter kan fylles med innhold.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

– Denne minihøringen var en god anledning for å få oversikt over hvilke utfordringer som er særlig viktig å ta tak i akkurat nå, men også fremover. Regjeringen har høye ambisjoner for arbeidet på det skeive feltet. Vi i Venstre skal gjøre vårt for å følge opp, sier initiativtaker til høringen, Grunde Almeland. Han sitter i familie- og kulturkomiteen for Venstre på Stortinget.

Skeive rettigheter løftet i Jeløyplattformen

Utgangspunktet for minihøringen var regjeringens nye politiske plattform – Jeløyplattformen – som har et sterkt rettighetsfokus. Skeive trekkes frem i flere punkter, blant annet vil Regjeringen:

  • Sikre LHBTIQ-personers rettigheter, bidra til åpenhet, aktivt motarbeide diskriminering og bidra til at kompetanse om denne gruppen kommer inn i rammeplanen til alle relevante utdannelsesløp
  • Bedre seksualitetsundervisningen i grunnskolen
  • Bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet
  • Sørge for at Norge går foran internasjonalt for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter
Deltakerne på Skeiv minihøring, fra venstre: Petter N. Toldnæs (Frie Venstre), Marthe Øvrum (Skeiv Ungdom), professor Norman Anderssen, Ingun Wik (Helsestasjon for kjønn og seksualitet), Ole-Fredrik Einarsen (likestillings- og diskrimineringsombudet), Nader Turkmani (Skeiv Verden Vest), Hanna G. Kloster (Skeivt arkiv), Bjørn André Widvey (Skeivt arkiv), Tore H. Follestad (Sex og samfunn), Grunde Almeland (V), Carl-Erik Grimstad (V), stipendiat Anniken Sørlie og Synne H. Arnøy (Rosa kompetanse)

Stort spenn i utfordringene

Under høringen ble det klart at skeive fortsatt møter på utfordringer mange steder i samfunnet. “Homo” er fortsatt det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder, og mange opplever at det er manglende skeiv kompetanse i møte med velferdstjenester.

Vi vet at skeive barn og ungdommer ofte kan bli oversett eller ikke forstått

Grunde Almeland

Almeland er spesielt bekymret for unge skeive:

– Vi vet at skeive barn og ungdommer ofte kan bli oversett eller ikke forstått. Utfordringene her spenner seg fra mobbing i skolen på den ene siden, til tilstrekkelig behandlingstilbud på den andre siden. Unge selv er eksperter på sin egen situasjon. For meg blir det særlig viktig å sørge for at unges stemme blir hørt i de prosessene som kommer fremover.

Bekymret for helsetilbud

I tillegg til Almeland, var leder av Frie Venstre, Petter Toldnæs, og Carl-Erik Grimstad, som sitter i helse- og omsorgskomiteen, til stede. Mange av dem som møtte på høringen var bekymret for helsetilbudet til transpersoner, og for kunnskapen om skeiv helse på helsestasjonene for ungdom. Et bedre og mer desentralisert lavterskeltilbud var blant ønskene. De tre skal nå gjennomgå innspillene som kom, og vurdere hvordan de kan følge dem opp med politikk.

– Målet er at Norge skal være verdens beste land for skeive, og at vi også skal ligge i front når det kommer til å jobbe for dette internasjonalt, avsluttet Toldnæs.

Følgende deltok på Skeiv minihøring:

FRI (med Rosa kompetanse)

Skeiv ungdom

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Sosiolog Helga Eggebø

Lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad

Helsestasjon for kjønn og seksualitet

Professor i sosialpsykologi v/UiB, Norman Anderssen

Sex og samfunn

Stipendiat ved juridisk fakultet på UiO, Anniken Sørlie

Skeivt arkiv

Skeiv Verden Vest

[mc4wp_form id=”200299″]

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**