Arild Svenson fremmer i Bystyret 27.februar en interpellasjon om Moss Havn. Saken er hovedoppslag i Moss Avis den 21. februar. Svenson reiser i interpellasjonen et forslag i fire punkter.
Tre av forslagene omhandler konkrete forhold i havnen. Et ber Kontrollutvalget åpne en forvaltningsrevisjon for å klargjøre om Moss Havn og Havnestyret har forsømt sin oppgave ,spesielt med tanke på behandlingen av spørsmålet om rene fyllmasser. Venstre vil ikke gi sin støtte til forslagene som omhandler stans av alt arbeide i havnen, forelegget kommunen har vedtatt, forretningsplan og økonomi som vi imøteser i den kommende detaljreguleringen samt alternativer til containerhavn.
Derimot vil Venstre støtte forslaget om forvaltningsrevisjon.
Bakgrunnen for dette er at hele grunnlaget for den politiske virksomhet er basert på tillit. Det innebærer at det må være trygghet for at de politiske prosessene følger formelle regler, og at politiske vedtak blir fulgt opp slik de er å forstå. Det kan ikke ha gått noen hus forbi at det er stor usikkerhet blant mange knyttet til forholdene i havnen. Dette i tillegg til engasjementet rundt jernbane og RV 19, gjør at det er fornuftig å bruke de verktøyene vi har for å klargjøre hva som har vært og er vårt felles beslutningsgrunnlag. Et verktøy er å ettergå forhold i fortidige faktiske forhold, og som så langt som mulig kan bringe ro rundt spørsmål som hvis de ikke oppklares, er egnet til å svekke tilliten til politiske og administrative beslutninger. Dette vil en forvaltningsrevisjon imøtekomme. Jeg vil derfor anta at det er i Bystyrets interesse, uansett politisk syn, å bidra til en slik oppklaring. Det vil selvfølgelig også dempe unødvendig politisk støy.
Når Bystyret behandler interpellasjoner har ordføreren rett til å avvise votering over forslag fremsatt i interpellasjonen. Denne retten begrunnes i lovverket med at det er viktig at Bystyret er kjent med konsekvensene av politiske vedtak, ikke minst med tanke på økonomi, tidligere beslutninger og pågående prosesser. Dette er noe som ikke fanges opp av enkeltstående representantforslag. Når det kommer til forvaltningsrevisjon så faller det utenom en slik konsekvensbetraktning. Det er fordi en kontrollutvalgssak, i hvert fall i dette tilfelle, har til hensikt å bringe på det rene hva som har skjedd. Jeg håper ordføreren ser dette skillet, og behandler dette forslaget som en nyttig anmodning fra Bystyret. Det er også slik at en kontrollsak kan reises med tilslutning fra 1/3 av Bystyrets medlemmer. Det vil være galt av ordføreren å bruke sin avvisningsmulighet til å hindre en mindretallsrettighet.
Ut fra oppslaget i Moss Avis virker det som om tidligere leder i Havnestyret, Gretha Kant, ikke vil motsette seg en granskning. Nåværende leder, Fred-Jørgen Evensen, bidrar i realiteten ikke til saken i det hele tatt, da han benytter sin tildelte spalteplass til å mene noe om Svensons søknad om fritak fra diverse politiske verv. Evensens karakteristikker og selvbestaltede definisjonsmakt om hvordan man utøver politisk arbeide og hva politisk arbeide er, tjener ikke til annet enn en videreføring av usakligheter han mener andre representerer. Det han imidlertid kan ha gjort seg skyldig i, er å gjøre seg inhabil i behandlingen av Arild Svensons interpellasjon. Evensens stillingtagen er allerede kjent, og ikke basert på en saklig tilnærming til forslagene som sådan. Ikke minst med tanke på at et kontrollvedtak også vil omfatte hans virke som medlem og senere leder av Havnestyret. Det kan muligens også gjelde andre medlemmer av Bystyret som også sitter i Havnestyret. Det er jo et demokratisk paradoks at man selv kan avgjøre om man skal kontrolleres. Habilitet er det imidlertid i første omgang opp til den enkelte representant å be om at blir vurdert.
Uansett utfall så kan vi sette vår lit til Kontrollutvalget som selv kan gjøre en forvaltningsrevisjon, gjerne med bakgrunn i Arild Svensons initiativ.