Vi er utrolig stolte over partiet vårt. Venstre har gjennomgått en tektonisk endring i holdningen til forsvarsspørsmål. Partiet er en sterk tilhenger av europeisk og transatlantisk forsvarssamarbeid, og det at vi skal etterleve våre NATO-forpliktelser er forankret i landsmøtevedtak. På Stortinget kjempet vi fram flere HV-soldater, nye stridsvogner for hæren i nord og fortsatt helikopterbase på Bardufoss. I regjeringserklæringen får vi til en nyvurdering av tallgrunnlaget for Evenes, til tross for andre ønsker fra de to andre regjeringspartiene. Partiet vårt fører altså sin mest offensive forsvarspolitikk siden Gunnar Knudsens regjeringer fram til 1920-tallet. Samtidig møter vi stadig kritikk fra ulike hold som anklager oss for det motsatte. Dem om det.
Hei fram forsvarsvenner
Venstre har ikke flertall for hovedlinjene i sin forsvarspolitikk, det har heller ikke Sp eller Krf. Derfor blir det opp til oss alle å jobbe opp mot flertallet for å få gjennomslag for så mye av vår forsvarspolitikk som mulig. Vi burde heie hverandre fram, jobbe målrettet med våre respektive samarbeidspartier, og bruke våre forskjellige posisjoner i regjering og opposisjon til å bevege forsvarspolitikken i riktig retning. Aldrimer.no og andre pressgrupper spiller her en viktig rolle. Vi har følgende oppfordring til dere: Rett skytset mot partiene som trenger å bli truffet: Ap, Høyre og Frp. Vi som støtter en politikk for et mer balansert totalforsvar trenger den drahjelpen.
2-prosentmålet
Vi i Venstre har vært klare på at vi ønsker mer til forsvaret. Vi vil ha mer til hær og heimevern, flere soldater og bedre utstyr. Vi stiller oss bak formuleringen i Jeløyaplattformen om 2-prosentmålet: «I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff har regjeringen som mål å øke forsvarsbudsjettene i retning av å nå toprosentmålet på sikt.». Derom må det ikke herske noen tvil.
Landmakten
I høst stod Venstre i beinharde forhandlinger med de andre partiene om resultatet av landmaktutredningen. Venstre, Sp, SV og KrF hadde flertallet mot seg for å øke antallet HV-soldater, og partiet var det eneste som tenkte nytt og foreslo å lease stridsvogner som en overgangsløsning for å sikre hæren moderne stridsvogner i nord. Ingen partier var fornøyd med delt løsning for Bell-helikopter på Bardufoss, men Venstre har kjempet for å videreføre hovedbasen for Forsvarets helikopterstruktur på Bardufoss. Alle ønsket å erstatte Bell-helikoptrene med nye helikopter for hæren og spesialstyrkene. Dessverre hadde beslutningen om å kjøpe 52 F-35 spist opp handlingsrommet for en slik anskaffelse. Venstre foreslo i sin alternative langtidsplan for forsvaret å faseforskyve anskaffelsen av noen av flyene for å frigjøre midler, men det var det ikke flertall for.
Andøya/Evenes
Venstre var først ute med å gå imot forslaget om å flytte overvåkingsflyene fra Andøya til Evenes. Siden har vi slåss for Andøya ved hver korsvei, men dessverre har AP, H og Frp ikke vært til å rikke. De besluttet å legge ned Andøya flystasjon i langtidsplanen for forsvaret (LTP), og har siden stått på sitt. I regjeringsforhandlingene fikk Venstre satt en fot i døra for Andøya. For første gang er Høyre og Frp villige til å gjennomgå tallgrunnlaget for beslutningen om Andøya/Evenes, og dette er forankret i regjeringserklæringen. Vi er stolte over at vi fikk det til, og spørsmålet om Andøya er ikke avgjort ennå.
Kan 4,4 % bære norsk forsvarspolitikk?
I valgkampen lover partiene hva de skal kjempe for, det har også vi i Venstre gjort. Vi er glade for at mange forventer mye av oss, det gjør vi også selv. Men selv om våre forsvarsmålsetninger er gode, kan vi – i motsetning til hva mange synes å tro – ikke diktere politikken med våre 4,4% oppslutning. Likevel: Venstre har allerede beveget norsk forsvarspolitikk: Vi får flere HV-soldater, nye stridsvogner i Nord-Norge, fortsatt vernepliktige på Skjold og fortsatt helikopterbase på Bardufoss. Spørsmålet om Andøya/Evenes er ennå ikke avgjort, og vi har skapt ny dynamikk også i denne saken. Fordi Venstre nå har den mest offensive forsvarspolitikken siden Gunnar Knudsens regjeringer fra til 1920, og fordi våre folk kjemper for det vi tror på.
Anja Johansen, fylkesleder Nordland Venstre
Irene Dahl, fylkesleder Troms Venstre