Det er ingen andre måter. Tidenes samferdselsinvesteringer i Harstad gjøres nettopp nå. Samfunnsmålene er tydelige: transportsystemet skal gi et godt bomiljø, og gjøre det trivelig å gå, å sykle og å oppholde seg i sentrum. Effektmålene for å nå samfunnsmålene er også tydelige; sykkeltraseen skal henge sammen, gjennomgangstrafikken skal reduseres, hovedinnfarten skal bedres. Det er dette som er Harstadpakken: målene våre. Delprosjektene er veien for å nå dem, hvor hvert og et delprosjekt på ulikt vis bygger opp under målene, og noen viktigere enn andre for å oppnå dem. Når vi skal svare våre velgere på våre løfter er det med utgangspunkt i dette. Har vi nådd målene? Noen kan vi allerede krysse av på: tunnelen er i boks og dermed reduseres gjennomgangstrafikken, flere gode rundkjøringer er i boks og med det er hovedinnfarten tildels bedret– og min sønn har fått en trygg skolevei langs St.Olavs gate. Men nå sto også de andre barna for tur: vi har trygge skoleveier for mange barn igjen på lista! Og nå sto syklistene for tur: en nedskjæring nå gir ikke den nødvendige løsninga for å nå samfunnsmål og effektmål langs hovedtraseen inn til byen. Og nå sto selve sentrum for tur: en reduksjon nå gir kanskje ikke det sentrumsløftet og det kollektivløftet Harstad trenger. Rent ut sagt: vi har vel strengt tatt ikke noe valg.
Ingen ønsker seg mer bompenger – unntatt kanskje staten selv. Det er idag ingen bypakker som realiseres uten bompenger, og de som kom etter oss har enda høyere bompengeandel enn oss selv. Vi gjør det vi nå kan for å holde prosjektet litt mer i nakken, for å få enda litt mer vei for pengene. Med dette må Harstads innbyggere dessverre betale 14.40 kr i stedet for 10.80 kr for passeringen, at det blir 864 kr og ikke 648 kr. Dette skulle vi alle så gjerne ha unngått, men det gjennom bompenger de norske veiprosjektene finansieres. En utsettelse vil dessverre ikke gi oss veiene, og også fordyre resultatet. Gjennom å beholde timesregelen og 60-taket gjør vi det vi kan for å beholde en sosial profil på innkrevinga.
Heldigvis har vi politikere nå god oversikt over kostnadene, og bedre oversikt enn noensinne. Vi vet også hva vi ville fått for de pengene som står igjen. Kostnadsestimatene er langt mer presise enn tidligere, og klok av skade også konservative. For å oppnå samfunnsmålene og effektmålene må Harstadpakken finansieres opp, og bompengene også økes. Det er ingen andre måter.