Den økende mengden plast i havet er et av verdens største miljøproblemer. Plast i havet truer bestander av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl over hele verden. Plast som havner i havet spres over hele kloden gjennom havstrømmer. Resultatet er at selv på øde øyer langt unna all sivilisasjon dukker det opp stadig mer plast på strendene.
Plasten som havner i havet kommer fra alle verdens land, og fra svært mange forskjellige kilder. Derfor kreves det en internasjonal innsats for å redusere mengden plast som havner i havet. En stor andel av plasten som havner i havet stammer fra utviklingsland og fremvoksende økonomier med mangelfull avfallshåndtering. Mange av disse landene har ikke ressurser til å bedre situasjonen.
Det er anslått at rundt 32 millioner tonn plast havner på avveie og åtte millioner tonn havner i havet hvert år. I Norge kommer store deler av plasten i havet fra marin industri, og fiskeri og skipstrafikk. I arktis er tettheten av mikroplast urovekkende høy, og så mye som 90 prosent av sjøfuglen havhest i Arktis har plast i magen. Det trengs mer kunnskap om hvordan dette påvirker natur og økosystemer. Det er vesentlig mer enn det er mulig å rydde opp fra stender eller fange i havet. Hovedinnsatsen mot plast i havet må derfor rettes mot å redusere mengden som tilføres hvert år.
I Norge har Venstre vært en pådriver for redusert plastforsøpling, gjennom å fremme og få vedtatt forbud mot mikroplast i kosmetikk, å gi tilskudd til opprydningstiltak, og å fremme tiltak som reduserer plastforurensning fra kunstgressbaner. Norge har også en god avfallshåndtering, som gjør at plast fra handleposer, emballasje og engangsprodukter i svært liten grad havner i naturen.
Likevel er det fortsatt flere kilder til plastforurensning som man ikke har god nok kontroll over. En av disse er dekkslitasje, som anslås å stå for 58 prosent av mikroplasten som havner i naturen i Norge. For å få redusert denne kilden til plastforurensning trengs det sannsynligvis forskning på alternative dekktyper, krav til dekkprodusenter om å komme opp med produkter som i mindre grad bidrar til mikroplast i naturen og nye metoder for vask av veier som fanger opp mikropartikler. En annen type plastforurensning som det blir stadig mer oppmerksomhet om er mikroskopiske plastfibre fra tekstiler og klær. Disse har blitt dokumentert i elver, innsjøer og hav over hele jorden, og kan også dukke opp i drikkevann. En annen type plastforurensning som det stadig blir mer av er mikroskopiske plastfibre fra blant annet tekstiler og klær.
Venstre ønsker å iverksette forsøk og ha utviklingskontrakter for nye metoder for veivask og rensing i vannrenseanlegg for å fange opp mikroplast fra dekkslitasje og plastfibre. Det er også nødvendig med forskning og nye produktkrav som gir lavere utslipp. Det kan være vanskelig å få til for et lite land, som ikke har industri innenfor disse områdene Venstre vil derfor at Norge skal ta initiativ til at dette iverksettes på EU-nivå.
Av den totale mengden plast som havner i havet stammer mellom 88 og 95 prosent fra kun ti store elver. Disse er Nilen og Niger i Afrika, Yangtze-elven, Mekong-elven, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Felles for disse elvene er at de går gjennom u-land og fremvoksende økonomier med dårlig avfallshåndtering. Kun en omfattende innsats i de delene av verden som står for mesteparten av plastforurensningen kan redusere problemet. Fordi mange av disse landene har dårligere råd og vesentlig utviklingsutfordringer, og fordi en del av plastforurensningen kommer fra internasjonale verdikjeder som også vesten tjener på, er det urimelig å forvente at de selv skal finansiere hele løsningen på problemet.
Venstre mener at fordi plastforurensning er et globalt problem, som krever globale løsninger, bør det etableres en internasjonal traktat under FN med jevnlige partsmøter, etter modell fra klimakonvensjonen. Under en slik traktat kan man iverksette forskning om årsaker og konsekvenser av plastforsøpling, overvåkning av nivået på plastforsøpling, utvikling av tiltak mot plastforsøpling, og byrdefordeling mellom land i kampen mot plastforsøpling. Venstre vil også at Norge prøver ut samarbeidsprosjekter med u-land for å bedre avfallshåndteringen og oppsamling av plast på avveie, helst i form av resultatbasert finansiering inspirert av REDD+ (regnskogsatsingen).
Norge har kompetanse på løsninger som kan forbedre system for avfallshåndtering, retur og resirkulering. Dette er en grønn eksportvare som bør eksporteres til fattige land.
Venstre vil:
- Iverksette forsøk og ha utviklingskontrakter i Norge for nye metoder for veivask og rensing i vannrenseanlegg for å fange opp mikroplast fra dekkslitasje og plastfibre
- Ta initiativ til forskning og etter hvert produktkrav på EU-nivå for dekk som gir mindre mikroplast, og vaskemaskiner som fanger opp plastfibre fra klær
- At Norge tar initiativ til en internasjonal traktat under FN mot plastforsøpling etter modell fra klimakonvensjonen (UNFCCC)
- At Norge prøver ut samarbeidsprosjekter med u-land for å bedre avfallshåndteringen og oppsamling av plast på avveie, helst i form av resultatbasert finansiering
- Stille umiddelbare krav om å minimere mikroplastutslippet fra alle nye og eksisterende kunstgressanlegg i Norge
- Styrke og utvide bevilgningen til opprydning på norske strender og gi adgang til at også profesjonelle virksomheter kan søke om midler til opprydning
- Styrke bevilgningene som går til å støtte og utvikle bedre avfallshåndteringssystemer i utviklingsland
- Forske mer på mikroplast i havet i Arktis og hvilke konsekvenser dette har for natur og økosystemer
Vedtatt på årsmøte i Oslo Venstre den 10. februar 2018.