Flertall for å styrke kompetansen hos lærere

– Alle elever skal møte trygge og gode lærere. Det gjør vi blant annet gjennom å stille krav til fordypning i matematikk, norsk og engelsk. Mange nok og gode lærere er viktig for elevene. Derfor er jeg glad for at et flertall på Stortinget fremdeles sier ja til kompetansekravene vi innførte i 2015, sier Venstres stortingsrepresentant Tina Shagufta Munir Kornmo, kunnskapsminister Jan Tore Sanner, leder i utdanningskomiteen Roy Steffensen (FrP) og Høyres skolepolitiske talsperson Kent Gudmundsen i en felles uttalelse.

Mer læring i skolen

– Elever og foreldre skal føle seg trygge på at lærerne i klasserommet har fordypning i de fagene de underviser i. Selv om lærerne våre er dyktige, mangler for mange fordypning, sier Kornmo.

Prinsippet bak kompetansekravet er ganske enkelt: Vi mener at en matematikklærer skal ha fordypning i matematikk, en norsklærer i norsk og en engelsklærer i engelsk. I dag mangler for eksempel en av tre lærere som underviser i matematikk tilstrekkelig fordypning for å oppfylle kravet. For å sikre at elevene lærer mer på skolen, er vi avhengige av lærere som har faglig fordypning i det faget de underviser i.

– Disse tallene er alt for høye. Elever og foreldre skal føle seg trygge på at den som skal lære eleven grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk har nødvendig kompetanse. Lærerne er aller viktigst for elevenes læring og ved å satse på lærerne sikrer vi at alle barn får like muligheter, understreker kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Mer om Venstres politikk: «Skole og oppvekst»

Kompensere for sosiale forskjeller

Skolen klarer ikke å viske ut sosiale forskjeller hjemmefra. Det er forskjeller i prestasjoner på de elevene som har foreldre med høyere utdanning, og de som ikke har det. Spesielt i matematikk påvirker foreldrenes utdanningsnivå elevenes resultater.

– Vi trenger en skole som i større grad kan kompensere for forskjeller hjemmefra. Da må vi ha høye ambisjoner for skolen og jeg mener at å stille krav til fordypning i undervisningsfagene er blant de grepene som er riktig vei å gå. Elevene må få tilgang til den aller beste hjelpen de trenger når de er på skolen, sier Tina Shagufta Munir Kornmo.

Mer om Venstres politikk: «Tidlig innsats og tilpasset opplæring»

Etter- og videreutdanning

For at kommunene skal kunne sørge for at lærere innen 2025 oppfyller kompetansekravene, har den blågrønne regjeringen satset historisk på etter- og videreutdanning. Antallet lærere som får tilbud er mer enn tredoblet sammenlignet med den rødgrønne regjeringen.

– Undersøkelser viser at lærere som tar videreutdanning mener de blir bedre til å undervise, at elevene lærer mer, at de er blitt mer engasjerte i jobben sin og har endret sin egen undervisning som følge av videreutdanningen.

Mer om Venstres politikk: «Kompetanseløft for lærere»

Helomvending fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet var ett av partiene som sikret regjeringen flertall på Stortinget i sommeren 2015. Siden den gang har partiet foretatt en helomvending og ønsker seg nå en skole som ikke stiller faglige krav til alle lærerne som underviser barna våre i enten norsk, matematikk eller engelsk.

– Arbeiderpartiet svikter barna våre ved å ikke stille tydelige krav om faglig kompetanse. I andre yrkesgrupper er det en selvfølge at kompetansen jevnlig må fylles på. Jeg forstår ikke hvorfor dette skal være noe annerledes for lærerne som har en så viktig jobb, fortsetter Kornmo. – Arbeiderpartiet gikk til valg på kompetansekrav og nå snur de av populistiske hensyn. Det er å være uærlig mot velgerne sine, avslutter hun.

Fylkesvise tall

Denne tabellen viser prosentvis andel av henholdsvis norsklærere, matematikklærere og engelsklærere som ikke oppfyller kompetansekravene og som underviser i 1.-7.trinn.