Kommunene har ansvar for primærhelsetjenesten, og fastlegeordningen er bærebjelken i denne. Det har nå kommet fram at det er vanskelig å få søkere til fastlegestillinger både i tettbygde og mer grisgrendte strøk Tidligere har enkelte utkantkommuner slitt med å få fastleger, men nå er det også vanskelig å få besatt stillingene selv i større byer. Gjennomsnittsalderen for fastlegene er blitt høyere og det er vanskelig å rekruttere nye yngre leger I diskusjonene om årsaken til at det er vanskeligere nå å rekruttere nye fastleger blir det pekt på at fastlegene har fått mange nye arbeidsoppgaver uten at det er forhandlet eller gitt kompensasjon. Eksempel på dette er samhandlingsreformen. Innføring av nye fraværsregler i skolen som krever legeattest ved elevenes sykdomsfravær gir merarbeid. Generelt setter samfunnet stadig større krav til legene om rapportering og byråkratisk dokumentasjon.
Et mer sammensatt og komplisert sykdomsbilde med blant annet rus, psykiatri, flere flyktninger og en generelt aldrende befolkning gir for legen økende arbeidsbelastning pr. pasient. I sum fører dette til at det i dag er vanskelig å behandle tilsvarende antall pasienter innenfor det som tidligere var en normal arbeidsdag. Flere fastleger hevder at de før hadde om lag 1300-1500 pasienter innenfor normal arbeidstid. I dag vil de ikke rekke over mer enn vel 800-1000 i det samme tidsrommet.
70 % av medisinerstudentene i dag er kvinner. Når de nyutdannete går ut i arbeid, er de i etableringsfasen med familie, har studielån og høy boliggjeld. Det har vist seg at mange kvinner i den livsfasen prioriterer annerledes enn flere av sine mannlige kolleger som etablerer seg som selvstendig næringsdrivende i egen praksis. Mange av kvinnene vil ikke risikere usikkerhet med å ta opp store lån til å etablere egen praksis. De vil gjerne ha tid til familien, gode rettigheter for lønn i svangerskapspermisjoner og mulighet til å være hjemme når barna blir syke. Slik som arbeidsforholdene for fastleger er blitt nå, er det for mange nyutdannete kvinnelige medisinere bedre å ha stilling med fast lønn og fast arbeidstid selv om de primært skulle ha ønske om å virke som fastlege med egen praksis.
Vi må finne fram til nye, gode ordninger som kan stimulere flere medisinere til å velge å bli fastlege og derved sikre en god primærhelsetjeneste i kommunene.
Et forhold er organisering og støtteordninger for fastlegene. Vi må se om dagens ordning med etableringsstøtte for leger som oppretter egen praksis er treffsikker. I dag er det stor forskjell på størrelsen på etableringsstøtten til allmenleger og til spesialister. Det er behov for å gjennomgå denne ordningen for å stimulere til at yngre leger vil gå i gang med å lage egen praksis som fastleger.
Det kan også være behov for å lage kommunale støtteordninger som f. eks gode helsesøstertilbud eller kommunale vikarordninger for fastleger.
Det må bli en grundig gjennomgang av arbeidsoppgavene til fastlegene. Arbeidsoppgaver som andre yrkesgrupper like gjerne kunne utføre, må overføres til disse. La legen få være lege!
Det bør drøftes hvor mange pasienter det er forsvarlig å sette opp på kommunens pasientlister per lege. Det kan bli nødvendig å lage fastlege- avtaler som gir leger med egen praksis tilsvarende sosiale rettigheter som andre lønnstakere ved svangerskapspermisjon og mulighet til å være hjemme med syke barn.
Rogaland Venstre mener det er en utfordring at rundt halvparten av våre medisinstudenter tar utdannelsen i utlandet og på bakgrunn av dette bør det opprettes flere studieplasser i medisin i Norge, gjerne ved SUS/UiS.
Tiltak for å sikre tilstrekkelig antall fastleger over hele landet og derved en god primærhelsetjeneste må straks settes på dagsorden.
Rogaland Venstre ber Venstres stortingsgruppe ta initiativ til å gjennomgå fastlegeordningen og komme med forslag til tiltak som kan motivere flere leger til å bli fastlege.