Varaordfører Maria Serafia Fjellstad har de siste årene ved flere anledninger brakt skolebibliotekene på bane, og var også raskt fremme på talerstolen da kommunestyret i dag behandlet en evaluering av skolebibliotekene i Harstad. Her er utdrag fra hennes innlegg i debatten:
«I dette møtet har vi fire saker vedrørende oppvekstfeltet. Innstillingen i alle fire sakene er helt likelydende: Vi er herved orientert osv.
Denne første saken er det vi selv som har bestilt. Den har kommet på plass etter et vedtak vi gjorde i førjulstida, og som jeg tok initiativet til etter et spørsmål første gang stilt i formannskapet.
Skolebibliotek kan være så mangt. Lese- og språkopplæring kan gis på så mange vis. I opplæringsloven er det tydelig at skolen SKAL HA et skolebibliotek, men det er også tydelig at det skal brukes AKTIVT i opplæringen. Da Venstre i 2015 besøkte skolebiblioteket på Seljestad barneskole fikk vi oss en virkelig aha-opplevelse, og dro begeistret videre. Skolebiblioteket ved Seljestad skole er ikke ”bemannet” slik helt feilaktig angitt i evalueringen her. Skolebiblioteket brukes aktivt som opplæringsarena i lesing og skriving av alle klassetrinn, hvor lærerressurs i biblioteket brukes til undervisning i delingstimer. Det er ikke det samme som en passiv bemanning av en utlånsfunksjon. Da jeg, sammen med utvalg for oppvekst, besøkte Bergseng skole høsten 2016 var det nettopp iveren etter og den arealmessige mangelen på muligheten for skolebibliotek som for meg understreket behovet for et byggetrinn 2. Skolebiblioteket har potensiale i seg til å være hjertet i lese- og språkopplæring: men da kan ikke innholdet kun være bøkene. Når Harstad skole står ferdig vet jeg at lærerne også der har visjoner for hvordan skolebiblioteket kan finne sin rolle og funksjon.
Jeg hadde virkelig forventet at når skolebibliotekene skulle evalueres at man ikke kun drøftet bøkenes plassering på skolen – bokkasser vs biblioteksrom, men også skolebibliotekets faktiske rolle og funksjon. Muligheten for utleie av bøker er kun det mest opplagte, hvordan man individuelt kan kjenne den enkeltes lesenivå og interessefelt og gjennom bokvalg bidra til leselyst og leseiver er nesten like opplagt. Men hvordan skolebiblioteket som arena også kan være et sted for språkopplæring, for litteraturkunnskap, for leseferdigheter og for kildekritikk er ikke for alle like opplagt. Den viktigste ferdigheten vi lærer oss i 2018 er kunsten å vite hvordan lære seg mer. I min arbeidshverdag søker jeg opp kunnskap jeg mangler mange ganger hver eneste time: og jeg gjør det raskt, fordi jeg vet hvordan best finne svarene. Et moderne skolebibliotek kan være den moderne skoles hjerte: hvis man ønsker.
Og så er det slik at selve organiseringen kan være på flere vis; hvorvidt det bør organiseres som en del av undervisningen med delingstimer slik Seljestad har gjort det, eller hvorvidt det bør være åpent med bibliotekar utenom timene og forvaltes av faglærer i timene, eller eventuelt andre løsninger er aktuelle alternativer. Dagens evaluering inviterer imidlertid på ingen måte til å ta stilling til disse spørsmålene: kun beskrive lettvint på overflaten hvordan bokkassene er. Det er ikke et bibliotek bare fordi det er oppstilt alfabetisk.
I posisjonen ønsker vi nå å ta større politisk eierskap til oppvekstfeltet. Vi ønsker å kunne delta mer inn i beslutningsprosessene. Vi kan ikke bare være et sted hvor ting skal tas til orientering: det er i samspill mellom politikk og byråkrati at vi når lengst.»
Venstre var med som forslagsstillere på to forslag i debatten. I det ene forslaget bestilte vi en bredere sak om Harstadskolens innhold, herunder ressursfordeling, bygg, lovmessige- og planmessige betingelser, satsninger og aktuelle utviklingsprosjekter, samt skolebibliotek: En skolefaglig handlingsplan. I det andre forslaget gav vi en klar marsjordre om en utredning for hvordan sikre skikkelige og bemannede skolebibliotek på alle skoler. Denne saken er forventet tilbake våren i år. Begge forslagene oppnådde enstemmighet.