Venstres innlegg i budsjettdebatten des 2017 Hedmark fylkesting
Det viktigste kravet til et budsjett og en økonomiplan er at den svarer på de faktiske utfordringer. Derfor er det viktig å danne seg et bilde av hva som er sitasjonen i vårt fylke og med fokus på utviklingstrekk. Til det finnes det hjelpemidler hvor f eks SSB er en sentral informasjonskilde, men det utarbeides også regionale rapporter f eks Konjunkturbarometeret for innlandet som utarbeides av Østlandsforskning på oppdrag fra Sparebanken hvor siste utgave kom nå i november.
Der kan vi lese følgende om vår region: Digitalisering er valgt som tema – det er relevant og et poeng i seg sjøl. Rapporten slår fast at IKT-næringa er en vekstfaktor i Innlandet med en samlet omsetning på 2,5 mrd i 2016 med en vekst på 14 % fra året før. Undersøkelser viser at brede lag i næringslivet er i ferd med å flytte forretningssystemer fra lokale driftsmiljøer til skybaserte løsninger. Fra 2014 til 2017 har andelen av foretakene som kjøper en nettskytjeneste økt fra 29 til 48 prosent.
Rapporten slår videre fast betydningen av tilgang på høyhastighets bredbånd. Takket være Venstre økte bevilgningen til Nkom med 80 mill på statsbudsjettet som gir en mulighet til å bygge ut denne viktige infrastrukturen raskere og det haster.
Vi står sannsynligvis foran et utviklingstrekk som vil forandre både verden og Hedmark.
Nylig kunne vi f eks lese på BBCs nyhetsapp at roboter vil sannsynligvis ta 800 mill jobber innen 2030. Det er både en trussel og en mulighet,- og reiser spørsmål om hvordan kan vi møte denne utviklingen?
Satsing på realfag og teknologi er et åpenbart svar på utfordringen. Men teknologi alene må ikke være hele svaret. Kreativitet og styrking av de estetiske faga/ de mjuke faga må skje parallelt. Det er i møte mellom teknologer og kreative at det oppstår nye produkter. Jeg kan bare vise til spillmiljøet i Hamar.
Jeg har gått gjennom hele fylkesrådets budsjettforslag og Venstre har følgende kommentarer:
Det kan virke som om fylkesrådet kanskje ikke har tatt inn over seg de endringer som vi står overfor Venstre ser 3 hovedutfordringer: Den ene er digitalisering som jeg akkurat har nevnt, den andre er utfordringen er klima og miljøendringer. Det er bra at det er satt av penger til utarbeidelse av et klimaregnskap for Hedmark som ferdigstilles sommeren 2019. Det vil gi oss en status og et faktagrunnlag for å iverksette nødvendige tiltak for å få ned våre utslipp og ta vår del av ansvaret.
Hedmark har et vedtak om å bli klimanøytralt innen 2030,- Oppland enda mer ambisiøst med 2025. Her må det skje et taktskifte.
Stortinget vedtok regjeringens forslag til Lov om klimamål (klimaloven) 2. juni 2017. Formålet med loven er å fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn. Loven innebærer at vedtatte klimamål for 2030 og 2050 er lovfestet.
Stortinget vedtok i tillegg at regjeringen skal opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i det tekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødirektorat. Den nye loven innebærer at Klimaloven lovfester målene om utslippskutt i Norge.
I tillegg må alle regjeringer presentere klimaeffekten av sine årlige budsjetter. Det blir også opprettet et beregningsutvalg der fagfolk regner ut klimaeffekten av forskjellige tiltak. Det nye fylket må forvente å gjøre det samme og på den måten kan vi sørge for å iverksette tiltak som virker i motsetning til det vi har sett til nå hvor tiltakene har vært få og tilfeldige
I «Lov om offentlige anskaffelser» som gjelder fra 1.1.2017 er det nå spesifisert at offentlige anskaffelser skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Det skal også tas hensyn til livssykluskostnader. Innovative anskaffelser gir økte muligheter for bruk av tre i bygg.
Under kapittel 4 kan vi lese at fylkeskommunen har oppjustert sitt skatteanslag med hele 21 mill. Det er uttrykk for stor aktitivitet og at mye går bra i Hedmark. Så vil det sikkert være ulike oppfatninger av hva det skyldes og hvem som kan ta æren for det, men det er vel slik at noe er styrt av konjunkturer, noe av nasjonale myndigheters beslutninger/statsbudsjettet og selvfølgelig skyldes noe våre regionale og lokale satsinger og prioriteringer
Den 3. Utfordringen er demografien i Hedmark. På side 17 kan vi lese om den demografiske utviklingen. Her er det viktig å understreke at innvandring fortsatt er den største årsaken til at vi har en liten befolkningsvekst. Og at innvandrere nå utgjør 10 % av befolkningen i Hedmark mot 17 % på landsbasis. Vi har dessverre fødselsunderskudd på 300-500 i året og er helt avhengig av tilflytting og innvandring
Hva kan vi gjøre med det?
Være rause mot innflyttere og innvandrere. Sørge for at de føler seg hjemme i Hedmark og si høyt og tydelig at de er velkomne – som jeg har sagt også før fra denne talerstolen.
Så til regionreformen på side 26. Venstre erkjenner seg farskapet til reformen som Stortinget har vedtatt og ser reformen som nødvendig og ser med spenning og forventning på de mulighetene som nå åpner seg. Det viktigste er at dette må bli en demokratireform og ikke en geografireform. Det betyr at vi må få tilført nye oppgaver fra staten og dermed sørge for mer sjølstyre og mindre statlig detaljstyring
Når det gjelder investeringer i budsjettet på side 27 så deler Venstre fylkesrådets prioriteringer slik det framgår av investeringsprogrammet selv om det kan innvendes at det vil bli en ny gjennomgang av skolestruktur når vi skal slå sammen våre 14 vgs med Opplands 10 vgskoler. Venstre skulle gjerne sett at fylkesrådet bruker enda mer penger på ladestasjoner.
Under kap 6 Sentraladminstrasjonen:
Som opposisjonspolitiker er det interessant å merke seg at fylkesrådet nå har innført et effektiviseringskrav på 0,7-0,8 % slik opposisjonen har gjort i våre alternative budsjetter i mange år.
Vi står overfor en formidabel jobb med å fusjonere adm mellom Hedmark og Oppland. Her er det viktig at de ansattes rettigheter ivaretas. I tillegg er det viktig som fylkesrådet uttrykker på side 41, nemlig å sikre at fylkeskommunen evner å beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse.
Digitalisering er en viktig del av dette og jeg registerer med glede at fylkesrådet har satt av 3 mill til digitaliseringsfond (side 43), men tror at beløpet er alt for lite. Jeg kan bare henvise til det jeg sa innledningsvis og at her går utviklingen veldig fort. Venstre håper at fylkestinget kan få en egen sak om digitalisering og bruken av dette fondet og med fokus på hvordan og hvor digitaliseringen kan implementeres i de ulike virksomhetene
Utdanning side 47
Vedtaket om å beholde alle skolesteder er problematisk. Nå må det høvles videre. Ikke fordi vi vil kutte, men fordi vi må tilpasse kapasiteten til det elevgrunnlaget vi faktisk har. Vi vet at vi får færre 16-18 åringer og særlig i Kongsvinger regionen og Nord-Østerdalen. Det vil måtte få konsekvenser slik det framgår øverst på side 48 om at det vil føre til innstramminger i tilbudsstrukturen.
Det er foreløpig vedtatt å bruke omstillingsmidler for å dempe virkningen av overkapasitet, men det har f eks allerede ført til nedbygging av ”Finn din vei” som jo er et svært viktig tilbud til de mellom 16 og 21 år som verken går på skole eller jobb. Skal de sårbare ungdommene svi for at vi feiga ut?
Det er helt urimelig – og disse ungdommene har ikke klaget en gang.
Den andre konsekvensen slik det framgår av side 48 er redusert budsjett til spesialundervisning – ikke akkurat noe å skryte av det heller.
Så til noe mer positivt; Andelen som gjennomfører og består videregående opplæring var 85 % for skoleåret 2016/2017. Det er bra og fylkesrådet fortjener ros for det.
Så til Praksisbrev som står omtalt på side 52. Venstre har flere ganger etterlyst mer bruk av praksisbrev og nå blir heldigvis denne ordningen med praksisbrev obligatorisk
Venstre synes at det kunne stått litt mer om Fagskole og Fagskolen Innlandet som er landets største og som stadig er i utvikling.
Nå vil snart fagskolepoeng bli omgjort til studiepoeng og det burde vært nevnt.
Tannhelse
Glad for at ansvaret fortsatt ligger på det regionale nivået og opposisjonen vil fortstatt hevde at tannlegevakt ordningen bør gjenopprettes som et tilbud til vår innbyggere og mange tilreisende med landet største vintersportsted i Trysil og landets største hyttekommune på Sjusjøen.
Kultur side 75
Mangfold må være målet – legge til rette for at den enkelte borger både kan være aktiv sjøl og samtidig være mottaker av ulike kulturuttrykk. Idretten i det utvidete kulurbegrepet har sterke talspersoner,- mange kunstnere er mer usynlige og mer lavmælte – her må vi søke å balansere tildelingen. Hedmark har et særlig ansvar for våre kulturelle minoriteter som sør-samer, romfolk og finnekultur.
Næringsutvikling og Internasjonalt samarbeid: Næringslivet i Innlandet har de siste 5 årene hatt en årlig vekst i omsetning på mellom 8 og 12 % slik det framgår av Konjunkturbarometeret. De 5 % største foretakene i Innlandet har stått for over halvparten av veksten!
Derfor spurte jeg fylkesrådet om i hvilken grad fylkesrådet har tatt det inn over seg?
Det bør få konsekvenser for prioriteringen og satse på det som faktisk gir vekst og ringvirkninger. F eks for den regional Foui- strategien.
Når det gjelder Interreg er det viktig å merke seg at utg er 18 mill, men har ei inntekstside på 11 mill (side 91).
Til slutt:
Fremme 4 verbalforslag fra opposisjonens alternative budsjett som Venstre har spilt inn i samarbeidet:
Blæstad
Fylkestinget ber fylkesrådet forsterke samarbeidet med Høgskolen Innlandet og sørge for at tilbudet på Blæstad oppgraderes, utvikles og videreføres. Fylkesrådet bes legge fram en egen sak om Blæstad for fylkestinget med vekt på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og samareidspartner for Høgskolen Innlandet (HINN), Hamar kommune og evt. andre aktører.
Solør videregående skole – landslinje for storvilt
Fylkestinget ber fylkesrådet etablere ei landslinje for storvilt ved Solør videregående skole som innarbeides i den årlige rulleringen av tilbudsstrukturen
AMBULERENDE TEAM
Fylkeskommunen har viktig og høy kompetanse innen ulike områder som bla. utdanning, samferdsel samt bygg- og prosjektledelse. Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette et prøveprosjekt med ambulerende prosjekt-team som bistår enkeltkommuner i lokale utfordringer. Vi tror at samarbeid og tilgang på større fagmiljø vil kunne gi læring både for ansatte i fylkeskommunen og for kommunene. Det er naturlig å sette i gang en pilot med noen få kommuner.
Finnskogen Naturreservat
Finnskogen Naturreservat eies i dag av fem kommuner.
Fylkestinget ber fylkesrådet engasjere seg i Finnskogen Naturreservat og ber om at fylkesrådet legger fram en egen sak for fylkestinget som avklarer fylkeskommunens rolle og ansvar