Av Wilhelm Jan Aronsen (p), tidligere kommunestyremedlem for Andøy Venstre
JEG BLIR BEKYMRET NÅR…
For noen år siden hadde vi Thorvald Stoltenberg som gjest under Bleiksdagan. Som de fleste kjenner til, har han hatt et langt liv i offentlig tjeneste, både som statsråd, generalsekretær i Røde Kors og fredsmegler. Han fortalte da fra sine erfaringer i de forskjellige rollene. Noe av det han snakket om, var disse ekspertene som visste alt bedre enn andre. Han sa noe sånt som at: Jeg blir bekymret når de som skal ta avgjørelser, bare omgir seg med folk de er enige med. De tar avgjørelser i samråd med sine meningsfeller, men dette er ingen garanti for at de riktige avgjørelsene blir tatt. I neste omgang er de opptatt av å vise handlingskraft og kaller det beslutningsvegring når noen politikere vil stoppe opp og tenke seg bedre om. Han var opptatt av at noen ganger kan det være fornuftig å å stoppe opp litt før endelig vedtak gjøres. Men de som sitter ved makta, ønsker ikke motforestillinger som kan rokke ved det de har bestemt seg for. Dette siste året har jeg for alvor fått erfare sanninga i det han sa.
Jeg har en følelse av at disse maktpersonene er helt trygge på at de vet best, og da bør ikke vi andre blande oss inn. Stoltenberg snakket om at det er gjennom kontakt at en bygger tillit, og da er det ikke rart at vi totalt har mistet all tillit til ledende politikere, som bare besvarer kritiske spørsmål med “dette har vi kontrollregnet flere ganger, dette er den beste løsningen, vi følger fagmilitære råd osv”. Men ikke EN GANG har de gått inn i en dialog der de konkret dokumenterer sine påstander med faktaopplysninger. Selv ikke Stortinget fikk det tallmaterialet de ba om ved behandling av LTP – kun et A-4 ark med ei tallrekke. De nekter konsekvent å gå i en dialog med flygere, meteorologer, pensjonerte forsvarsfolk og andre som kommer med kritiske fakta/faktaspørsmål. Vår forrige forsvarsminister hadde lagt seg til en hersketeknikk der hun smilte «overbærende» til kritikere i stedet for å gå i en faktadialog.
Statsministeren har vært opptatt av at vi hele tiden må spørre oss selv om vi løser oppgavene godt nok. Og når en bare spør seg selv og de som er enige med en, så får en også de svarene en ønsker og kan trekke den konklusjonen en har bestemt seg for. Som eksperter er de så overbevist om sin egen ufeilbarhet at når Riksrevisjonen og Kontrollkomiteen kritiserer de, avfeier de dette og sier at kritikken ikke stemmer. Senest for et par dager siden, ser vi at når Riksrevisjonen ikke kan godkjenne Forsvarets regnskap pga mangler og feil, sier Ine Eriksen Søreide at nei, dette er hun ikke enig i. Så enkelt kan en altså avfeie det øverste kontrollorganet en har i landet. Det samme har Statsministeren gjort tidligere når Riksrevisjonen har kommet med kritikk, bl.a. om manglende åpenhet. Det er altså slik at regjeringen mener det er opp til dem selv å avgjøre om kritikk fra Riksrevisjonen eller Kontrollkomiteen er noe de skal ta på alvor. For meg minner dette om en fotballkamp, der det ene laget(regjeringen) ikke er fornøyd med dommeren. De overtar derfor fløyta selv og etter kampen trekker de den konklusjonen at de dømte bedre enn dommeren.
Jeg har også registrert at når det gjelder endringer i offentlig sektor, sier Erna Solberg at vi hele tiden må spørre oss selv om vi løser oppgavene godt nok. Javel – egentlig et ganske naturlig spørsmål når vi ser at offentlig sektor har «est ut» under denne regjeringen som hadde som et av sine mål å redusere den. Men hvorfor stilles ikke de samme naturlige spørsmålene om vi løser oppgavene på en best mulig måte når det gjelder LTP for forsvaret – spesielt når regjeringen kjenner til alle de feilinvesteringer som har vært i forsvaret de senere år? Hvorfor skal vi tro at de økonomiske beregningene de har gjort for LTP er riktige når dep. ikke makter å sette opp et godkjent regnskap for det forbruket de har hatt i løpet av ett år?
Når jeg nå sitter med en følelse av at regjeringen, sammen med sine eksperter, også overtar kontrollfunksjonene i forhold til sin egen jobb, må jeg tenke tilbake ca 50 år. Det ble da jobbet med planer for hvordan framtidas fiskebåter burde være. Et av temaene de diskuterte, var om det var behov for toaletter ombord i båtene. Dette opptok tydeligvis disse slipskledde menn som hadde fått i oppgave å “forme” framtidas fiskebåter. En av de som var til stede, var Knut Myklebust fra Lofoten. Etter å ha hørt ei stund på disse ekspertene og deres bastante meninger om hvorvidt det var behov for toaletter eller ikke, reiste han seg opp i sin hjemmestrikkede genser, så på disse dresskledde mennene og spurte: E de nåkken a dokker som har slengt ræva over rekka på yttersida av Lofoten i januar?
Wilhelm Aronsen.