Et forsvar på ville veier uten styring av (p) oberst Eirik Skarland
Et forsvar på ville veier uten styring
Vi har alle sett det i lang tid – et forsvar som er kommet helt ut av kurs hvor inkompetanse, dårlig lederskap og manglende evne til å ta læring har år etter år kommet i Riksrevisjonen søkelys gjennom gjentatte feilinvesteringer , meningsløse nedleggelser og flyttinger som har kostet milliarder av kroner som kunne ha vært nyttet til helt andre prioriterte ting. Det er kort sagt tragisk og vil få alvorlige konsekvenser den dagen Forsvaret og samfunnet virkelig blir satt på prøve. Vi er nesten blitt immune mot sløsingen, men blir tidvis minnet om det gjennom oppslag som anskaffelsen av de nye NH90 helikoptrene hvor fregattene mangler anti ubåtkapasitet – en svært vesentlig del av stridsevnen . Situasjonen har nå vedvart i over ti år. Kystvakta har ikke fått levert en time med de samme helikoptrene da de angivelig ikke tåler sjøvann. I høringen på Stortinget sa Forsvarssjefen: at situasjonen i dag hadde vært en helt annen dersom Forsvarets råd var blitt fulgt. Han ville ha anbefalt en amerikansk helikoptertype, sa han. Men departementet brydde seg ikke. For de var tilbaketog ingen opsjon og helikoptrene er fortsatt i det blå. Samme mann ga rådet om småfly uten våpen til Evenes, men det ble digre P8 med full våpenlast! Norge skal bruke over to milliarder kroner på kamp flyhangarer, men fram til 2020 skal de nye flyene stå i telt på Ørland, skriver Adresseavisen i dag. Situasjonen har oppstått fordi basen opprinnelig var planlagt som en fredsbase uten betong hangarer for å beskytte de nye kampflyene. I stedet skulle det bygges en garasjeløsning med plass til mange fly ved siden av hverandre, ofte omtalt som «hangaretter». Men 16. juni i år besluttet Stortinget å bevilge penger til å bygge beskyttelses hangarer i betong for å verne gigant investeringen. Derfor ba man om 2,3 milliarder inneværende år som er nok til halvparten av flyene. Neste år vil man kanskje be om 2,3 ytterligere milliarder. Overskridelsene er løpt løps for lengst og ingen tørr si hvor mye. En ny gigantisk bommert er lansert gjennom Langtidsplanen for Forsvaret. Nå skal man legge ned Andøya flystasjon og bygge opp en ny MPA base på Evenes noen mil unna. På Andøya er det investert i nåverdi mer enn 30 milliarder i infrastruktur som nå skal saneres til fordel for en lite brukbar base som i dag er en ren sivil lufthavn på Evenes. Hvordan kommer man frem til en slik beslutning? Få har svaret. Selv FSJen kan gi noe svar. Tidligere FMIN ga heller ikke noe svar, men derimot en tirade av propagandapunker som man skulle tro var utformet av kommunestyret på Evenes. På Evenes har Forsvarsbygg levert en mulighetsstudie som skal ligge godt innenfor priskalkylen som var 3,5 milliarder da beslutningen ble fattet som nå har vokst til 4,1. Vi får ingen tilgang til studien – ei heller deler av denne hvor hangarer skal stå, flyoppstillingsplasser, område for armering, avisingsløsninger av fly og rullebane og hvordan elementene er kostnadsberegnet. Hvis APs representantforslag blir stående synes det klart at det blir helt umulig på objektivt grunnlag ha et sammenligningsgrunnlag. Når snøhåndteringen på Evenes graderes har vi ingen enkel oppgave å ettergå et departement som kun melder at de er sikre på tallene og intet nytt er kommet til. Hva vet vi så om denne mulighets studien. Lite, men at alle løsninger er basert på billigst mulig måte da det er helt avgjørende for departementet å melde tilbake at kostnadene er innenfor hva Stortinget er orientert om. Derfor blir det minimums løsninger hverken mer eller mindre uten fleksibilitet til å håndtere større volum og fremtidig utvikling.
Norge har besluttet å gå til anskaffelse av inntil 52 nye kampfly av typen F-35. Investeringskostnadene er beregnet til vel 81 milliarder 2018-kroner. Levetidskostnadene er beregnet til over 270 milliarder, inkludert anskaffelseskostnadene. I tillegg 5 P8 Poseidon til rundt 12 milliarder. Vi kan bare slå fast at vi ikke har planer for at de skal kunne overleve et første anslag ved at de er samlet på færrest mulig baser (Ørlandet og Evenes). Når vi ikke har passive beskyttelses muligheter til de – hvorfor legger vi da ned baser som kunne sikre de samme flyene ved en spredning. Samfunnsøkonomisk analyse kom frem til at å drifte 2 baser (Andøya og Evenes) ville det bli 29 mill dyrere som er mindre en halvparten av driftsmidlene til Forsvarets musikkorps i Nord Norge. Men den operative gevinsten ville være enorm ved at ressursene spres og at mottakskapasiteten av allierte fly ville øke enormt.
Våre politikere går gang på gang i de samme fellene ved ukritisk hoppe på en løsning som ikke er godt nok vurdert. Når de først har som i dette tilfellet gått inn i et forlik som AP gjorde, er det like vanskelig å komme seg ut som å oppheve tyngdeloven. Hvorfor er det slik? Martin Kolberg uttrykte det enkelt på et møte vi hadde med han og flere: Det er politikk. Hvis det er politikk å ikke kunne snu i tide hjelper det lite for de soldatene vi skal sende ut i krig at de døde på grunn av politikken. De fortjener å vite at de har et best mulig forsvar og ikke kortslott som raser sammen ved første vindkast. Den dagen de kvitter seg med Andøya flystasjon og satser alt på Evenes har vi også tapt forsvarskampen mentalt -alt i fredstid. Ingen tror på en slik plan. Og aller minst de som skal forsvare landet med våpen i hånd – de vet bedre enn andre hva som kreves. Eirik Skarland
Ålesund