Guri Melby fikk fullt gjennomslag for sitt forslag om økt forbrukermakt i skjenkenæringen.
-Dette er et forslag som først og fremst skal opplyse forbrukerne i større grad om hvilke steder som driver seriøst og hvilke som ikke følger lover og retningslinjer. Oslos innbyggere blir stadig mer bevisste forbrukere, og kommunen som skjenkemyndighet må sørge for at informasjon om eventuelle kritikkverdige forhold blir tilgjengeliggjort så fort som mulig.
Følgende ble vedtatt etter forslag fra Venstre:
- Byrådet bes sørge for at informasjon om inndragning av skjenkebevilling og prikker ikke unntas offentlighet i postjournalen med mindre det er rettslig grunnlag for det.
- Byrådet bes sørge for at informasjon om inndragning av skjenkebevilling og prikker fortløpende gjøres tilgjengelig på egnet måte.
- Byrådet bes gjøre det enklere for enkeltpersoner å melde om ulovlige forhold ved skjenkesteder til skjenkeetaten.
- Bystyret ber byrådet oppfordre regjeringen til å gå igjennom prikksystemet for å gjøre det lettere å frata skjenkebevilgning i tilfeller av rasisme og andre former for diskriminering.
Melby var også forslagsstiller sammen med vararepresentant Julianne Ferskaug på et forslag for å styrke barns personvern. Forslaget inneholdt flere tiltak som kan bidra til et bedre personvern for barn og unge – og mer kunnskap hos foreldre om deres barns personvern. Flere av forslagene ble vedtatt.
-Vi mener det er behov for flere ulike tiltak, både i barnehage og skole og ikke minst i hjemmet for å sikre et sterkere personvern for barn og unge. Barn og unges personvern er en svært viktig sak for Venstre. Det er behov for holdningsskapende arbeid, tiltak i skolen som bidrar til god opplæring om eget personvern og selvfølgelig tiltak som styrker personvernet i skoletiden, sier Melby.
Ferskaug er svært fornøyd med mye gjennomslag i saken. Hun peker på at regulering av teknologiske verktøy i skolen er blant de største utfordringene, og at skolene må ha kompetanse til å ivareta elevenes digitale personvern.
-Overvåking i skolen skal rett og slett ikke foregå, og å unngå at det skjer krever at vi følger med i tiden og har en bevisst holdning til at personvernet til barn og unge i Osloskolen vil bli utfordret på stadig flere områder. Venstre vil gjøre nettopp det, og ikke utfordre elevenes rettssikkerhet med mer overvåking og kontroll. I dagens samfunn går den teknologiske utviklingen svært raskt, og bare det siste året er for eksempel GPS-klokker og smartklokker blitt en realitet i flere klasserom. Det er et eksempel på et verktøy som kan misbrukes og som representerer en trussel mot personvernet, ikke bare for eleven som bruker klokken, men også medelever og lærerne. Det kan vi ikke akseptere i Osloskolen, sier Ferskaug.
Ferskaug og Melby er imidlertid skuffet over at Venstres forslag om at kameraovervåking ikke skal finne sted i skoletiden kun fikk Venstre, Krfs og Rødts stemmer.
Følgende ble vedtatt etter forslag fra Venstre:
- Bystyret ber byrådet sørge for at foresatte får informasjon om barns personvern og rettigheter fra fødselen av.
- Bystyret ber byrådet sikre at barnehager og skole informerer foresatte og barn om nettvett og barnas personvern.
- Bystyret ber byrådet utarbeide internkontrollrutiner spesielt tilpasset skoler og barnehager, slik at de lettere kan oppfylle personopplysningsloven og forskriftens plikter ved deling av bilder i sosiale medier.
- Bystyret ber byrådet sikre at det ikke kartlegges og samles inn data i skoler og barnehager ut over hva loven tillater, og at slik informasjon lagres sikkert og ikke lengre enn tillatt.
- Bystyret ber byrådet begrense skolenes muligheter til å hente ut privat data fra elevenes skolepc-er.