Over 13.500 personer drev i 2016 undervisning i grunnskolen og videregående skole uten å ha godkjent lærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk kompetanse. Disse oppfyller ikke kravene til fast tilsettelse i undervisningsstilling, som følger av Opplæringslova § 10-1. Denne gruppen er alt fra folk med doktorgrad som mangler pedagogikk til assistenter og vikarer som ikke har mer enn videregående. Alle disse gjør en viktig jobb i norsk skole i dag og har med seg erfaringer og kompetanse som elevene nyter godt av, men det å stille formelle krav til kompetanse er viktig både for kvalitetssikring og for statusen til de som allerede er kvalifiserte lærere. For mange timer undervises av ikke-kvalifiserte. Venstre mener at elevene må få lovfestet rett på undervisning fra kvalifiserte lærere.
Færre enn halvparten av elevene som har vedtak om spesialundervisning, får undervisning av spesialpedagog. Denne gruppen undervises av assistenter oftere enn andre elever, til tross for at behovene er større. NOU 2016:7 forteller at dette gjelder hele 2/3 av elevene med utviklingshemming. Vi kan ikke akseptere at vanskelige spesialpedagogiske oppgaver utføres av ufaglærte. Elever med behov for spesialundervisning trenger de gode lærerne. Retten til undervisning av fagperson, kvalifisert lærer eller spesialpedagog må også gjelde denne formen for tilpasset opplæring. Dobbelt så mange elever gis spesialundervisning i 10. trinn som i 1. trinn, men da er det ofte for sent å stanse en skjev utvikling. Vi må endre den spesialpedagogiske oppfølgingen slik at tiltak settes i verk tidligere. Det må være logoped og spesialpedagogisk og psykologisk kompetanse tilgjengelig for hver enkelt skole, slik at behov avdekkes tidlig, og flere lærere må få tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk. Dette vil være det viktigste tiltaket for faglig tidlig innsats i skolen.
Det trengs flere kvalifiserte lærere for å nå disse målene. Det er derfor et sterkt behov for økt rekruttering av lærere. Venstre mener at den mest treffsikre måten å få en stabil økt rekruttering, er å heve læreryrkets status og å gjøre det mer attraktivt for våre dyktigste studenter å søke seg til yrket. Det handler både om lønn, kompetanse og arbeidsforhold. Satsingen på videreutdanning, krav til undervisningskompetanse og den nye 5-årige lærerutdanningen vil gjøre læreryrket mer attraktivt sammenlignet med andre høystatusyrker som lærerne fortjener å kunne sammenligne seg med, som leger, advokater og ingeniører. Når staten stiller økte krav på denne måten, må staten også stille opp for å sikre at mer utdanning gir utslag i mer lønn. Utdanning skal lønne seg, også for lærere.
Mange tar til orde for å løse utfordringene i skolen gjennom å innføre en nasjonal norm for lærertetthet, som definerer minstekrav til antall ansatte lærere i den enkelte kommune eller på den enkelte skole. Flere lærere gir gode profesjonsfellesskap og mer tid til den enkelte elev. Økt lærertetthet og mindre klassestørrelser kan også ha positiv effekt på læring særlig i lavere klassetrinn. Venstre har derfor vært med på å bevilge 1,3 mrd. kroner til økt lærertetthet i 1.-4. trinn. Når Venstre sier nei til en nasjonal minstenorm for klassestørrelse eller lærertetthet uten at det stilles krav om kvalifiserte lærere, så er det fordi dette først og fremst vil øke antallet undervisningsstillinger som må fylles av ikke-kvalifisert arbeidskraft. Det mangler allerede mange kvalifiserte lærere i skolen. En nasjonal lærernorm vil være svært kostbar, og vi må prioritere pengene der det er forskningsmessig belegg for at de kommer mest til nytte: På flere kvalifiserte, faglig og pedagogisk trygge lærere.
Selv når retten til kvalifiserte lærere er realisert, er det fortsatt et behov for en satsing på videreutdanning i de enkelte undervisningsfag. Særlig stort er behovet i de praktisk-estetiske fagene som kunst og håndverk og mat og helse, der bare rundt halvparten av lærerne har faglig fordypning i faget de underviser i. Målet skal på sikt være at det innføres krav til undervisningskompetanse i alle fag, og for å nå dette må kapasiteten i videreutdanningssystemet utvides. For Venstre er det særlig viktig at samfunnsfagene, historie, spesialpedagogikk og pedagogisk bruk av IKT prioriteres.
På denne måten blir rett til kvalifiserte lærere et kinderegg: De ukvalifiserte får gunstige tilbud om videreutdanning, de kvalifiserte får mer lønn og bedre fagmiljø, og elevene får kvalifiserte og dyktige lærere gjennom hele utdanningen.
Venstre vil:
- Gi alle elever en lovfestet rett på kvalifiserte lærere, som har lærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk kompetanse
- Sikre at spesialundervisning utføres av spesialpedagog eller andre med relevant fagutdanning
- Sikre at logopedisk, spesialpedagogisk og psykologisk kompetanse er tilgjengelig for hver enkelt skole
- Utvide tilbudet med kvalifiseringsstipend for ikke-kvalifiserte personer i undervisningsstilling
- Heve læreryrkets status gjennom en satsing på lønn, kompetanse og bedre arbeidsforhold, samt en beskyttelse av lærertittelen slik at kun kvalifiserte lærere kan kalle seg lærer
- At staten stiller opp for å sikre at økte krav til utdanning og kompetanse gir utslag i økt lønn
- Sikre økt rekruttering gjennom avskriving av studielån for lærerstudenter, en bedre lærerutdanning med mer praksis, og en utvidet satsing på flere karriereveier
- Innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere, utvide satsingen på videreutdanning slik at det blir en reell mulighet for flere lærere i flere fag, og sikre full arbeidstidskompensasjon
Uttalelsen ble vedtatt av Venstres landsstyre 22. oktober 2017