Stortingskandidatene Ingjerd Thon Hagaseth og Stine Hansen mener deler av Oppland og Hedmark har samme utfordringer med å holde på og bosette ungdom som Finnmark og deler av Troms, hvor ungdom som bosetter seg kan få ettergitt inntil 25 000 kr per år av studielånet.
– Oppland og Hedmark har allerede Norges eldste befolkning. De neste årene blir den enda eldre. Det er positivt med flere eldre, men det er en utfordring at de går ut av arbeidslivet. Noen må overta jobbene deres – og når fruktbarheten i de samme fylkene er den laveste i Norge, så vil vi få utfordringer i tida framover med å rekruttere unge til å overta jobbene, sier Ingjerd Thon Hagaseth, som er 2. kandidat for Venstre i Oppland.
– For å møte utfordringene i fremtida trenger vi en økning av andelen unge. Særlig jenter. Det er derfor helt nødvendig å se på tiltak for å få flere unge til å bosette seg i dalførene og utkantene av Innlandet, sier Stine Hansen, ungdomskandidat for Venstre i Oppland.
Radikale tiltak
Venstre-representantene er villige til å se på radikale og kontroversielle tiltak. Blant annet er de villige til å vurdere om en ordning med ettergivelse av studielån i noen områder bare skal gjelde for kvinner og at den i andre områder kan gjelde for særskilte utdanninger som lege, sykepleier, helsefagarbeider og lærer.
– Vi må diskutere tiltak og virkemidler nå. Fra 2025 ser vi en stor økning i antall eldre over 70 år i mange av distriktskommunene. Det betyr større behov for helsepersonell, samtidig som skatteinngangen går ned når folk går ut av jobb. Vi må se på hvem de ulike regionene trenger å rekruttere, fortsetter Thon Hagaseth.
– For unge som både skal velge utdanning og som vurderer framtidig bosted, vil studielånsvilkårene kunne være med på å trekke noen til områder de ellers ikke ville vurdert, sier Stine Hansen, ungdomskandidat for Venstre i Oppland.
Vil ha Vekstteam i Innlandet
Venstres stortingsrepresentant i Oppland, Ketil Kjenseth, mener det nå er tida for å diskutere de nye fylkenes framtidige oppgaver mer konkret.
– Vi er i hovedsak ferdig med ny inndeling og en ramme for oppgaver de nye fylkene skal ha. Regional utvikling blir en svært sentral oppgave.
– Nå må vi gå løs på direktoratene og flytte virkemidler nærmere utviklingsaktørene lokalt, sier Kjenseth.
– Ett eksempel på dette kan være at de nye fylkene får bestemme hvilke områder som trenger særskilte virkemidler. Som ettergivelse av studielån. I Oppland er 12 av 26 kommuner i arbeidsgiveravgiftssone 3, som alle ligger i de deler av fylket hvor den yngre befolkningen er for liten. Blant noen av disse vil ettergivelse av studielån være et særlig aktuelt virkemiddel, mener Kjenseth.
– Innlandet vil ha andre behov enn Vestlandet. De skal gjøre et blått skifte, med havet som ressurs. Vi skal gjøre et grønt skifte, med skog og biomasse som ressurs. Vi har ingen storbyer, de har Bergen som motor. Men vi har nesten 6000 småbedrifter i Oppland. Det er et stort potensial for å skape vekst og utvikling ved mer samarbeid og å skape enda flere småbedrifter, sier Kjenseth som vil ha Vekstteam i ulike deler av Innlandet som et annet virkemiddel.
– Reiselivet er inne i en fantastisk utvikling i dalførene våre. Arrangementer, festivaler, kultur og natur gir rammer for gode opplevelser som stadig flere tilreisende vil ha mer av. Her er det store muligheter om vi evner å organisere utviklingsarbeidet og dyrke fram spydspisser, sier Kjenseth og viser til xGames sine storstilte planer for Hafjell.
– I tillegg trengs det en gjennomgang også av andre virkemidler. I dag er mange av dem svært sentralstyrt og knyttet til inntektssystem og kostnadsutjamning i kommuner og fylker. Det bør vurderes en ordning med mer delegert myndighet til nye regioner for å forvalte regionale utviklingsmidler. Fritt Fram-prosjektet i Oppland midt på 2000-tallet, er ett av få norske forsøk på dette området – og som var svært vellykket, avslutter Kjenseth.