Fritt brukervalg av pleietjenester i hjemmetjenesten er som kjent avskaffet av det sittende mørkerøde flertallet i kommunen. Det beklager vi sterkt.
Vi er overbevist om at det er en egenverdi at omsorgstilbudet er fleksibelt og med stor grad av brukermedvirkning. Det er jo grunner til at folk har valgt noe annet enn kommunen. Det gjelder jo bare en prosent av brukerne i Tromsø men det representerer over 100 mennesker og deres familier. Det er dem det gjelder. Denne saken handler om å ta folk på alvor i en sårbar situasjon. Folk er forskjellige. Det er derfor viktig å sette mennesker først, ikke systemene. Vi opplever at svært mange ser det tydelig i denne saken.
Venstre er sterkt for et god tog effektivt offentlig pleietilbud som er der når man trenger det. Men noen tjenester kan leveres av andre og der disse kan levere bedre pris og kvalitet bør disse kunne velges. Vi er ikke tvil om at det leveres gode tjenester av de private tjenesteyterne. Og; muligheten til alternativer har gitt økt medbestemmelse til noen av de mest sårbare gruppene i samfunnet over de mest personlige tjenestene i hverdagen. Derfor er stansen i fritt brukervalg i Tromsø noe som oppleves som en dypt menneskelig sak som rører og opprører mange.
Etter kommunestyremøtets vedtak i vår skal altså disse brukerne tvinges tilbake til et offentlig tilbud de valgte bort, sannsynligvis av gode grunner. Det er nærliggende å anta at mange vil oppleve at de må tilbake til et tilbud de opplevde som for dårlig for dem og deres situasjon. Det skulle vi visst mer om før denne saken kom opp til behandling. Men det var ikke det som veide tyngst for flertallet I kommunestyret.
I motsetning til hva som har vært påstått har ikke fritt brukervalg ført til uthuling av det offentlige tilbudet. Den store trusselen mot det offentlige tilbudet ligger snarere i den manglende økonomiske styringa av offentlige tilbudet selv. Og i sykemeldingstallene. Påfallende nok er det bare 1% sykemelding blant private og rundt 12% blant de offentlige tjenesteytere. Dette burde også tas inn i vurderingene om hvor man får mest omsorg for det offentliges penger, og retorikken om ‘velferdsprofitører’ må tones ned.
Andre tjenester utføres også av private for det offentlige. Som barnehager; barnehageløftet ville vært umulig uten private aktører. Det samme gjelder fastlegene. Men i pleie- og omsorgssektoren er det visst annerledes. Eller?
Avskaffelsen av ordningen gir også en paradoksal konsekvens: bare de virkelig rike kan benytte seg av et annet tilbud enn det offentlige.
Vedtaket er hardt, ideologisk og kaldt. Flere har spurt: hva er moralen i dette forslaget? Svaret er: dette dreier seg ikke om moral. Det er ideologi.
Saken burde vært utsatt i påvente av en brukerundersøkelse blant alle mottakerne av hjemmetjenester i Tromsø fra både private aktører og kommunen. Men flertallet ville det annerledes og kunne ikke vente på et bedre kunnskapsgrunnlag. Denne saken vil hverken Venstre eller velgerne la ligge urørt ved dette eller det neste valget.
–
Av Morten Skandfer,
Lege og Troms Venstres kandidat til Stortinget