Stortinget har nå besluttet at Finnmark og Troms slås sammen til ett fylke. De første formelle endringene er i gang. Navnedebatten er i gang. Det nye fylket oppleves stadig mer som en realitet for hver uke. For Venstre er dette et demokratiprosjekt med flytting av makt ut av hovedstaden til et sterkere nytt fylke. Venstre vil være pådrivere for et slikt sterkere sammenslått fylke i nord.
En nytt sterkt fylke gir bedre forutsetninger for vekst og velferd. Vi har ressurser, men har ofte manglet politisk styrke til å sikre at vår kompetanse brukes for å forvalte og utvikle verdiene slik at de inngår i og forsterker regionens økonomi. For lenge har vi blitt styrt utenfra. Nå må vi gripe mulighetene og forme vårt nye fylke med innhold.
Den statlige industrialiseringen som gjaldt de første tiårene etter krigen ble avløst av en regionalt basert næringsutvikling bygget opp rundt samarbeidet mellom regionalt næringsliv, offentlig virkemiddelapparat og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Den rødgrønne regjeringens nordområdestrategi satte staten i førersete for utviklingen i nord igjen. Resultatet var et brudd og langt på vei undergraving av denne modellen. Selv om det var begeistring for oppmerksomhet, milde gaver og satsing i nord, skjedde dette uten dypere regionalpolitisk forankring og dermed uten at nasjonale visjoner fikk godt fotfeste for lokal gjennomføring.
Den sittende regjeringens nordområdestrategi har en sterkere vektlegging av fylket som avgjørende premissgiver og iverksetter, der statens rolle ikke skal ikke være å styre, men å støtte det nye fylkets næringspolitiske mål og strategier.
Forutsetningen for å lykkes er økt budsjettmessig forutsigbarhet og handlefrihet for det nye fylket. Dette er selve testen på reell makt til det nye fylket. Jeg er overbevist om at frivillige organisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer, næringsaktører og media vil se betydningen og nødvendigheten av å forholde seg aktivt til det nye fylkets prioriteringer og beslutninger. Vi vil få en sterkere felles offentlighet for meningsbryting og meningsdanning i nord.
Det nye nord inkluderer til fulle den samiske dimensjon og det er ingen tvil om at samepolitikken på mange vis og på mange områder griper inn i utviklinga i nord. Det er derfor helt sentralt at det nye fylket kan spille sammen med Sametinget. Det er ut fra trygghet og styrke vi kan finne gode løsninger og ta dristige valg sammen. Et samisk samfunn og et sameting som blir oversett og presset fra flere kanter blir ikke nødvendigvis den gode medspilleren og partneren og kan oppfattes som bremsekloss for nye initiativ. I det lange løp er ingen tjent med det. Vi trenger derfor et styrket sameting som minst har den samme forutsigbarhet og innflytelse over sine budsjettrammer som fylkeskommunene har.
En reform som gir et nytt, større og sterkere fylke i nord bør derfor ledsages av et sameting som har fått et mer solid grunnlag for sin virksomhet. Et folkevalgt organ som Sametinget må ha nødvendig forutsigbarhet og innflytelse. Vi anbefaler en arbeidsform der Sametinget og Regjeringen har samråd før det fremmes en proposisjon (ikke bare en melding) slik kommuneproposisjonen følges opp i statsbudsjettet. Det vil også danne et mer solid grunnlag for utvikling mot mer trepartssamarbeid mellom vårt nye fylke, staten og Sametinget. Regjeringen har skjøvet denne samepolitiske saken framfor seg, men dette vil vi i Venstre bidra til å endre i Stortinget.
Det vi skal få til er et felles mål med et nytt sterkt nord, som vil styre og utvikle verdier med utgangspunkt i folk som bor her. Det er ut fra felles handling vi får styrke og finner framtidsretta løsninger. Regionreformen byr på muligheter. De må vi gripe for å forme det nye fylket.
–
Av Morten Skandfer,
stortingskandidat for Troms Venstre