Det gjelder derfor ikke å bli stemplet som unorsk, spesielt når den dominerende vinklingen av debatten er styrt av en påstand om at de såkalte norske verdiene står under stadig større press. Noen ganger høres det også ut som de samme verdiene er under konstant angrep fra både fremmede kulturer, globalisering, urbanisering og andre ustyrlige krefter.
Debatten har også vist at begrepet verdier kan tøyes langt. Vi har hørt om alt fra brunost og vafler, skolegudstjeneste og dusjing etter gymtimen til demokrati, likestilling, nestekjærlighet og trepartssamarbeidet i arbeidslivet. I hvilken grad denne miksen av holdninger, verdier, kulturer, matkultur, skoleinnhold og institusjoner har bidratt til å opplyse eller tåkelegge samfunnsdebatten kan diskuteres.
Litt mer begrepspresisjon kan være på sin plass. Verdier er ikke det samme som holdninger, kulturer eller institusjoner. Verdier er noe som karakteriserer våre holdninger og handlinger, inklusive prinsippene bak, over et bredt felt. Verdier er derfor sterkt forbundet med vår identitet og personlighet, og har en tendens til å fargelegge det meste vi foretar oss. I virkeligheten eksisterer verdier kun gjennom å bli praktisert gjennom individuelle og kollektive handlinger.
Det er mye som kan sies om verdier, men verdienes godhet kan umulig måles etter grad av norskhet. Personlig har jeg ingen problemer med å liste opp noen verdier som jeg helt umiddelbart assosierer med det norske samfunnet på sitt beste: frihet, åpenhet, rettferdighet, måtehold, hjelpsomhet, inkludering, ansvarlighet, trygghet og nestekjærlighet. Spørsmålet er: hvor mange av disse verdiene kan gjøre krav på å være spesielt norske? Svaret er: Ingen.
Nei, det finnes ikke noe slikt som norske verdier, selv om det finnes noe slikt som et norsk samfunn og en historisk betinget norsk kultur. Det er ingen fare for at det norske samfunnet blir verdinøytralt av den grunn. Det norske samfunnet er akkurat like verdiladet som du og jeg og alle andre samfunnsmedlemmer er.
Spørsmålet om verdiene vi står for er gode eller dårlige kan vi diskutere, men en slik diskusjon blir effektivt sabotert, hvis noen fremstiller seg selv som en spesielt autorisert representant for de gode norske verdiene, uten å klargjøre hvilke konkrete verdier man snakker om. Underforstått: Den som ikke er enig med den autoriserte kan umulig stå for de samme «gode norske verdiene». Sporene av slike sammenhenger bør skremme når vi ser oss omkring, og ikke minst når vi ser tilbake på historien.
Men vi trenger ikke fortvile. Mye er gjort, hvis vi kan enes om at «norsk» ikke er navnet på et argument, kun navnet på en nasjonalitet.
Lars Peder Nordbakken
Leder Gjerdrum Venstre
Innlegget har stått på trykk i Romerikes Blad.