Venstre legger derfor fram 30 forslag om hvordan vi både kan få etablert flere arbeidsplasser spesielt i privat sektor og få flere i arbeid.
Det at vi har et mangfold av arbeidsplasser og bedrifter i Norge er utelukkende positivt. Det gjør at konkurransen bedres, at innovasjonsgraden økes og at kompetanse utvikles. Motorene i det grønne skiftet vil være de som gjør ting bedre og annerledes i framtiden enn det som ble gjort i fortiden.
Gründere og småbedrifter nøkkelen til nye arbeidsplasser
– Ny forskning fra Handelshøyskolen BI viser at nyetablerte bedrifter står for så mye som to tredjedeler av jobbskaping i norsk privat sektor. Det er derfor avgjørende at vi hjelper disse skape egne og andres arbeidsplasser, sier Venstres nestleder Terje Breivik.
Det er ikke bare jobbskaping småbedriftene går foran med. En rapport fra inFuture på oppdrag fra Forskningsrådet (april 2017) viser at ansatte i småbedrifter skaper betydlig større verdier enn tilsvarende tall for større bedrifter. Venstre kommer med en rekke forslag som gjør hverdagen enklere og mer lukrativ for de som tar sjansen på å starte for seg selv.
Gjøre porten høy og døren vid – flere inn i arbeidslivet
– Vi trenger et arbeidsliv som premierer arbeidsvilje og videreutdanning. Sykefraværet må ned og vi må satse på å få folk raskt tilbake i arbeid, uttaler Sveinung Rotevatn, Venstres sosialpolitiske talsmann.
Innen 2060 må Norge nærmest doble antall yrkesaktive mennesker over 67 år, for å opprettholde dagens velferdsnivå. Samtidig er Norge i utgiftstoppen på uføretrygd og sykefravær. Så mange som 143.000 mennesker mottok i mars 2017 arbeidsavklaringspenger, og et stigende antall av disse er unge mennesker. Vi ser at et økende antall unge mottar ytelsen, og at hovedårsaken til at folk mottar AAP er psykiske lidelser, der manglende arbeid i seg selv kan være et hinder til forbedret tilstand.
Venstres 30 forslag for å skape 30.000 nye jobber årlig
last ned PDF-dokument med Venstres 30 gründer-tiltak
Derfor vil Venstre:
- innføre fritak for arbeidsgiveravgift i inntil tre år for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte
- Innføre en ordning med minstefradrag eller næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende/enkeltpersonforetak på nivå med og tilsvarende minstefradraget for personlig skattytere.
- gjøre om ordningen med forskuddsbetaling av skatt for enkeltpersonforetak til etterskuddsbetaling i tråd med det som gjelder for ordinære arbeidstakere/bedrifter.
- bedre de sosiale rettighetene knyttet til pensjon og sykelønn for selvstendig næringsdrivende.
- legge til rette for flere kvinnelige gründere og mer innovasjon i offentlig sektor
- støtte realiseringen av lavutslippsteknologi og ren produksjonsteknologi i alle de største norske industrigrenene
- støtte demonstrasjonsanlegg for ny grønn industriteknologi, bl.a. offshore vindpark i allerede klarerte områder i Nordsjøen.
- øke den årlige avskrivingssatsen på klimainvesteringer i industrien til 30 prosent
- realisere minst to fullskala CO2-fangstanlegg innen 2022 og få på plass en strategi for å realisere nok CO2-fangstanlegg til å nå de nasjonale klimamålene i 2030
- stimulere til økt produksjon og bruk av bioenergi og bærekraftig biodrivstoff basert på norsk biomasse.
- ha lavere skatt på arbeid for at det skal lønne seg å være i jobb, bl.a. vil Venstre utrede innføring av skattefradrag, for eksempel jobbskattefradrag eller tilsvarende ordninger, som gjør det mer lønnsomt å arbeide
- ha lavere bedriftsbeskatning for at bedriftene skal kunne skape flere arbeidsplasser
- redusere formuesskatten ved en gradvis økning av bunnfradraget til 10 mill. kr. og en lavere verdsettelse av aksjer
- bedre, ikke forverre[1], avskrivningsreglene for næringslivet
- endre finansskatten fra en økt arbeidsgiveravgift på 5 pst til en terminskatt på overskudd
- Flagge hjem kritiske IKT-prosjekter i offentlig regi.
- Satse mer på det som virker. SIVAs inkubatorprogram, næringsrettet forskning, målrettede program under Innovasjon Norge, etablerertilskuddsordningen m.m.
- Flere lærlingeplasser gjennom å øke lærlingtilskuddet tilsvarende kostanden for ett års yrkesfaglig opplæring i løpet av fire år (ca. 15.000 kroner årlig) og fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingeplasser.
- vurdere å fjerne eller redusere arbeidsgiveravgiften i områder med (relativt sett) stor ledighet eller for spesielle næringer som sliter for å sikre bedrifter og arbeidsplasser.
- styrke satsing på innovasjon, forskning og fornying i norsk næringsliv og innføre en «utdanningsFUNN-ordning» som gir bedrifter skatteinsentiv for å satse på videreutdanning og kompetanseheving av egne ansatte.
- foreta en fullstendig gjennomgang av regler, forskrifter og lovverk som regulerer næringslivet med det formål å sanere regler, forskrifter og lovverk som ikke lenger er nødvendig eller har utspilt sin rolle. Bl.a. avvikle omstillingsloven.
- innføre den britiske ordningen «one in, two out» i Norge som medfører at det for hver ny krone en regel, forskrift eller skjema medfører i økte kostnader, skal det kuttes tilsvarende regler m.m. for to kroner.
- heve omsetningsgrensen for rett til årlig mva.-oppgavetermin til minimum 2 mill. kroner (dagens regler er 6 årlige oppgaver/innbetalinger for alle med omsetning på over 1 mill. kr.)
- videreføre dagens bestemmelser knyttet til innrapportering og skattlegging av personalrabatter og naturalytelser knyttet til tredjepartsytelser[2]
- kartlegge og fjerne hinder for økt digitalisering, spesielt når det gjelder innrapportering og dialog mellom offentlige myndigheter som Nav, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og næringslivet.
- Utjevne satsene på sykelønn med andre ytelser som AAP og dagpenger. Innsparte midler brukes for å sikre bedre oppfølging av mottakere av AAP.
- Gjøre det enklere å kombinere dagpenger med utdanning og/eller gründervirksomhet ved å gjøre det mulig å ta inntil 20 studiepoeng samtidig som man mottar dagpenger og utvide ordningen når det gjelder mulighet til å motta dagpenger under etablering fra 12 til 24 måneder.
- Styrke aktivitetsplikten for arbeidsavklaringspengemottakere for mottakere under 30 år fra første dag og for langtidsmottakere av ordningen etter første (halv)år. En utbedret aktivitetsplikt skal inkludere plikt til å påta seg frivillige oppgaver som øker kompetansen man kan tilby på arbeidsmarkedet.
- La dagpengemottakere få støtte gjennom NAV til studiepoenggivende kurs.
- Økt bruk av lønnstilskuddsordningen – spesielt i områder av landet med relativt sett stor andel langtidsledige
[1] I forbindelse med Stortingets behandling av skattereformen våren 2016 var «bare» Venstre, Sp og SV kritiske til å svekke avskrivningsreglene som en del av reformen.
[2] Etter oppdrag fra regjeringen har Skattedirektoratet har sendt et omfattende forslag om endringer i reglene for beskatning av naturalytelser på høring, med det formål at regjeringen skal fremme disse i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. En rekke av forslagene er direkte i motstrid til mål om mindre byråkrati og regelverk. Blant forslagene er at arbeidsgiver skal pålegges ansvaret for lønnsopplysningsplikt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for tredjepartsytelser