1. Petroleumslovens §4-4, Fastsettelse av produksjonsforløp mm, sier blant annet at «Når
vektige samfunnshensyn gjør det nødvendig, kan Kongen i statsråd bestemme å redusere
produksjonen i forhold til det produksjonsforløp som er fastsatt eller godkjent for de
enkelte petroleumsforekomster». Hvilke «vektige samfunnshensyn» tenker man seg her?
Er du/ditt parti villig til å bruke Petroleumsloven §4-4, Fastsettelse av produksjonsforløp
mm, til å bremse norsk oljeutvinning for å nå Paris-avtalens målsettinger?
Norge skal lede an i den globale overgangen til grønn vekst og en klimanøytral økonomi. For å kutte klimagassutslipp, må all fossil energi erstattes av fornybar energi. Venstres overordnede mål er en «grønn økonomi» som innen 2030 er stor og lønnsom nok til å erstatte dagens petroleumssektor som drivkraft i norsk økonomi. Internasjonale forpliktelser og Norges ferske Lov om klimamål tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass må bli liggende. I tillegg, i takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil fremtidens marked for olje og gass skrumpe inn. Derfor vil Venstre ikke gjennomføre 24. konsesjonsrunde eller konsekvensutrede i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Venstre vil heller gradvis trappe ned statens egen leteaktivitet gjennom statens direkte oljeengasjement (SDØE) og vurdere å redusere statens eierandeler på sokkelen og i Statoil for å omplassere deler av formuen i fornybare og utslippsfrie sektorer. Staten og fellesskapet bør i mindre grad bære risiko knyttet til leting og investering på norsk sokkel. Det må også være mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak for norsk petroleumsnæring for å sikre at nåværende norsk petroleumsvirksomhet er så lite miljøfiendtlig som mulig, blant annet gjennom mer gunstige avskrivningsregler og økt CO2-avgift. Det må også stilles strenge miljøkrav til Plan for utbygging og drift (PUD) og nye letelisenser.
For å nå disse målene er Venstre åpen for å benytte de verktøy som er tilgjengelig, inkludert Petroleumslovens §4-4
2. Regjeringen lyser ut nye konsesjoner til leteboring i arktiske områder, og overhører alle
råd fra Miljødirektoratet.
Hvilke tiltak vil du/ditt parti iverksette for at regjeringen i større grad kan nå klimamålene,
og hvor sikker er du på at de vil gi tilsiktet reduksjon i utslippene?
Både nasjonale klimamål og det internasjonale målet om å redusere temperaturstigningen til 1,5 grader tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass må bli liggende. I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass skrumpe inn. Samtidig vil markedet for de fornybare energibærerne og de moderne nullutslippsløsningene vokse. Venstre vil posisjonere Norge til å være med på denne energiomstillingen.
For å gjennomføre dette vil Venstre blant annet:
- Gi permanent vern av sårbare områder (inkludert Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene, Jærkysten, kystnære områder av Finnmark og i og ved iskanten og polarfronten.
- Ikke gjennomføre 24. Konsesjonsrunde
- Gjøre endringer i skattesystemet knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, blant annet ved å senke friinntekten og fjerne leterefusjonsordningen, for å unngå ulønnsom næringsstøtte fra staten til petroleumssektoren.
- Øke CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet parallelt med incentiver for ENØK-tiltak og elektrifisering
- Vurdere å redusere statens eierandeler på sokkelen og i Statoil for å omplassere deler av formuen i fornybare og utslippsfrie sektorer.
3. Lofoten, Vesterålen og Senja er områder som er svært viktige for de fornybare
fiskeressursene, og disse vil bli skadelidende ved oljeutvinning.
Vil du/ditt parti si nei til konsekvensutredning/oljeutvinning i disse områdene?
Venstre vil holde Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørefeltet oljefritt for all fremtid, og er derfor også mot en konsekvensutredning.
4. Hvordan vil du/ditt parti, i det grønne skiftet, skape arbeidsplasser med positiv
Klimaeffekt?
For at det grønne skiftet skal skyte fart, må det lønne seg å satse på klimavennlige løsninger. For at folk skal velge grønt, må det finnes gode grønne alternativer.
For at næringslivet skal utvikle gode grønne alternativer, må det også være konkurransedyktig.
Venstre vil derfor aktivt legge forholdene til rette for at norsk næringsliv skal utvikle løsningene som kreves i den grønne økonomien. Det vil både gi folk flest en enklere og bedre hverdag og skape de nye arbeidsplassene og bedriftene som vi skal leve av i framtida.
Venstre vil derfor:
- At det skal lønne seg å velge grønt
- Et grønt skatteskifte der skatter og avgifter på arbeid og verdiskaping reduseres, mens skatter og avgifter på utslipp og bruk av naturressurser øker
- Offentlige anskaffelser skal være grønne
- Forskning skal vris fra det fossile til det grønne. Mer forskning på grønne alternativer og løsninger gjør det lettere å skape de grønne arbeidsplassene.
For å få til denne utvikling satser også Venstre på gründerne – vi må ha folk som tør å tenke nytt og folk som vil skape nye arbeidsplasser.
5. «Karbonavgift til fordeling» (KAF) er en gradvis, forutsigbar økende avgift på karbon
(CO2) som slippes ut. Avgiften vil medføre øket pris for forbruker. Det er ingen sektor
som unntas. Karbonavgiften samles inn og gis tilbake til folk, og fordeles likt til alle. Det
er gjort beregninger som viser at 70 % av befolkningen vil tjene på dette. En økende
«KAF avgift» vil med dette være et sterkt incitament til å få folk til å opptre mer
miljøvennlig.
Vil ditt du/ditt parti gå inn for å utrede karbonavgift til fordeling?
Venstre står for et grønt skatteskifte og har fått til mye i denne stortingsperioden. Det er likevel en god del arbeid som gjenstår. Vi ønsker blant annet å innføre en gjennomgående CO2-avgift som er lik for alle sektorer, og som er på et slikt nivå at Norge tar sin andel av kuttene i klimagassutslippene for å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg vil vi endre NOx-fondet slik at alle som er omfattet betaler like mye for sine utslipp, og redusere forskjellen mellom prisen på utslipp for de som er innenfor NOx-avtalen og de som er omfattet av NOx-avgiften.
Venstre har allerede fått til et samlet grønt skatteskifte på 9,2 mrd. kroner.
6. Hvilke tiltak vil du/ditt parti gjennomføre for at folk kan ta klimavennlige valg i sine
daglige gjøremål (hjem, arbeid, ferie og fritid)?
I dag er store deler av forbrukernes klimagassutslipp knyttet til energibruk i bolig, transport og mat. Vi mener at det ikke er nødvendig å velge mellom familieøkonomisk bærekraft og miljø. Venstre vil føre en forbrukerpolitikk som gjør det enklere for folk å velge de klima- og miljøvennlige løsningene.
For å gjøre det enklere å være en miljøvennlig forbruker, ønsker Venstre å:
– innføre en skattefradragsordning for energisparingstiltak i bolig, og gi tilskudd til mindre energisparingstiltak i bolig
– ha en bedre miljømerking av varer, slik at de også viser klimagassutslippene knyttet til forskjellige produkter
– arbeide for reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden gjennom holdningsskaping, gjennomgang av lovverk, samt opprettelse av matsaler
– gjøre frukt og grønt momsfritt
– anse tekstilavfall som spesialavfall
– åpne for dyrking av hamp og norsk produksjon av hamptekstiler
Samtidig kjemper Venstre for å holde utgiftene ved å eie nullutslippsbiler nede, slik at disse bilene er konkurransedyktige og fordelsaktige sammenlignet med biler som bruker fossilt brensel.
7. Flytrafikken står for en betydelig andel av klimagassutslippene som nordmenn bidrar til i
inn- og utland.
Vil du/ditt parti gå inn for tiltak for å redusere flytrafikken og hva slags tiltak? Helt
konkret: Vil du/ditt parti gå mot bygging av en ny 3. rullebane på Gardermoen?
Venstre er mot bygging av en 3. rullebane på Gardermoen.
Venstre vil bygge moderne høyhastighetsjernbaner som kan brukes av både godstrafikk og regional- og langdistanse persontrafikk. Konkurransekraftige høyhastighetsbaner vil samtidig bidra til kraftige kutt i norske klimautslipp gjennom overføring av store deler av dagens fly-, bil- og godstrafikk til elektrisk og langt mer energieffektiv drift. Kortere reisetid på jernbanen mellom Oslo og Stockholm har ført til økt bruk av jernbane til fordel for fly. Dette kan vi også få til mellom eksempelvis Bergen og Oslo og Oslo og Trondheim, som er to svært trafikkerte strekninger innen luftfarten.
8. Høyhastighetsutredningen fra 2012, som nå regjeringen har lagt til side, viser hvordan
lyntog (250 km/t) kan overta det meste av persontrafikken mellom Oslo og de største
byene i Sør-Norge.
Hva vil du/ditt parti gjøre for på ny å få denne satsingen på sporet?
Stortingsvalgprogrammet, som ble vedtatt på Venstres landsmøte (30. mars – 2 april) i år, tar utgangspunkt i at fremtidig togsatsning skal legge til rette for lyntog/høyhastighetslinjer. Helt konkret vil Venstre:
- Begynne planleggingen av fjernstrekningene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger, med sikte på å bygge høyhastighetslinjer for lyntog.
- Bygge et jernbanenett med dobbeltspor som er tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250km/t), og som har en halvtimesfrekvens på togavgangene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) innen 2032-34.
Venstre fikk gjennomslag for at det skal lages en langsiktig strategi for utbyggingen av jernbanen mellom de store byene i Norge og videre ut i Europa i nylig vedtatt Nasjonal transportplan.
9. Byggingen av Grenlandsbanen vil styrke togtrafikken og det regionale samarbeidet
mellom Grenland og Oslo/Sørlandet og redusere klimagassutslippene. Prosjektet skal i
følge NTP være ferdig i 2034.
Hva vil du/ditt parti gjøre for å gjennomføre prosjektet raskere og på et tidspunkt som har
Nytte?
Nasjonal Transportplan, som ble vedtatt i juni, er tidenes mest ambisiøse satsning på samferdsel og jernbanen. Av investeringsmidlene går hele 45 % til jernbanen. Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen skal også videre ned.
For å kunne utnytte kapasiteten av satsningen på de ytre delene av Intercity (og jernbanenettet andre steder i landet) var det viktig å prioritere ny tunnel under Oslo. Den lå ikke inne i forrige NTP. Jernbanetunnelen under Oslo skal være ferdig i 2032, som er raskest mulig ferdigstillelse.
Med satsningen som nå gjøres og skal gjøres fremover i jernbanenettet var det nødvendig å flytte noe på de ytre IC-strekningene. Dette er blant annet begrunnet i begrenset tilgang på entreprenører og konsulenter som kan planlegge og bygge jernbane i Norge. Dersom man skal fremskynde byggingen av disse prosjektene ytterligere vil kostnadene i følge fagfolk øke betydelig. Det er viktig å bygge jernbane i Norge, men det er også viktig å bygge jernbanen så kostnadseffektivt som mulig.
10. Hva vil du/ditt parti gjøre for å få realisert bybane i Grenland?
Venstre er generelt for å øke andelen av samferdselskroner som går til kollektivløsninger. Økte midler til byvekstavtaler er en viktig del av dette og vil kunne bidra til å realisere en bybane i Grenlandsområdet. Venstre har i Stortingsperioden 2013-2017 fått gjennomslag for at store kollektivprosjekt i de største byene våre skal få 50 prosent statlig finansiering. Vi har programfestet at dette skal økes til 70 prosent. Telemark Venstre har programfestet at et helhetlig kollektivtilbud i Grenland også må omfatte en bybane.