Illustrasjonen viser hvor stort utstyr seismikk-selskapene kommer med, for å teppebombe havområdene med sine lydkanoner. Til en hver tid dekker utstyret 17,6 kvadratkilometer, som er 2x arealet av Bodø sentrum, 12 x arealet av Svolvær sentrum, 18 ganger arealet av Leknes sentrum, eller 2x arealet av hele Røst kommune. På en dag kan de dekke et område tilsvarende 2x Paris. Illustrasjonen er fra årsoppgaven til seismikkselskapet Polarcus ASA.
På 1960-tallet var det mange som mente det var fornuftig å kaste dynamitt i havet utenfor Vestlandet. Lydbølgene fra eksplosjonene ble kalt for å skyte seismikk. Geologene brukte ekkoet av eksplosjonene i overflaten til å beregne hvordan havbunnen så ut og til å forstå sannsynligheten for å finne olje.
Alle som kan noe om fisk vet at dynamitt er verdens mest effektive og mest idiotiske måte å tømme et hav for fisk. Ganske forutsigbart forsvant da også de store fiskebestandene fra Vestlandet med introduksjonen av oljen.
Slutten på et eventyr
Oljenæringen benekter fortsatt en hver antydning om at det kan være sammenheng mellom deres aktivitet og kollapsen i de store fiskebestandene i havområdene ved Vestlandet. Silde-byen Stavanger ble etterhvert til oljehovedstaden Stavanger. Fiskerne ble fortrengt og erstattet av tilreisende oljekonsulenter.
Slik endte fiskeri-eventyret på Vestlandet. Det ble erstattet av et olje-eventyr. Men med kollapsen i olje-eventyret bare noen tiår seinere, er det usikkert om vi kan si at eksperimentet med dynamitt i vannet i det hele har fått en lykkelig slutt. En evigvarende ressurs er erstattet av et svart hav som snart slipper opp for sitt olje-eventyr.
Det neste skudd
Nå har oljenæringen sett seg ut det neste store fiskeri-området som et sted for å sette sitt neste skudd. Dynamitten er nå erstattet med seismiske kanoner. De som fortsetter å forteller olje-eventyret vil ha oss til å tro at det er bedre å skyte med kanon enn med dynamitt i Lofotens rike matfat.
”Vær stille i båten, eller skremmer du fisken”, pleide min bestefar å si da vi fisket fra robåt i skjærgården vest for Bergen i min barndom. På den tiden visste man at lyd skremmer fisk.
Glemmeboken
Introduksjonen av et forblindende og ”super-lønnsomt” olje-eventyr ser ut som om det har forvist denne kunnskapen til glemmeboken. I alle fall i vår tidligere silde-hovedstad på Vestlandet og i ledelsen av landets største politiske partier. Det virker som om enkelte partier faktisk tror at de kan starte med seismisk aktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) samtidig som det drives et aktivt fiskeri her.
All praktisk fiskerikunnskap forteller at dette er og blir et eventyr. Det er i tillegg et dårlig eventyr. Så langt har det heller ikke hatt noen happy ending, bare en fiske-kollaps etterfulgt av en olje-kollaps.
Eventyr eller kunnskap
I Venstre tror vi ikke på eventyr. I Venstre tror vi på kunnskap som kommer fra erfaring og fra forskning. Forskningen har så langt fortalt at fisken skremmes bort av seismikken. Fiskernes kunnskap forteller oss fortsatt det samme som da jeg var guttunge.
Venstre sier derfor et tydelig ja til at LoVeSe skal forbli et fiskeriområde. I perioden fra 2013 til 2017 var Venstre den eneste garantist for at oljenæringen ble holdt på en armlengdes avstand fra vårt felles matfat.
Venstre vil gjerne fortsette å være garantist for et oljefritt LoVeSe. Da trenger vi din stemme også. Godt valg.
Av