Som kommunepolitiker, blir jeg stadig stilt overfor valg som påvirker innbyggerens liv. På ideologisk grunnlag, ønsker jeg å legge til rette for at flest mulig skal få leve de livene de selv ønsker. Enhver skal ha frihet til å velge fritt, så lenge det ikke går ut over andres frihet.
For å kunne benytte denne friheten, er enkelte mer avhengig av hjelp fra det velferdssamfunnet vi har bygget opp. Mange unge, funksjonshemmede og hjelpetrengende er i det daglige avhengig av velferdsinnovatørene, som har våget å satse egne midler på å utvikle varer og tjenester som fellesskapet kan nyttegjøre seg. Disse gründerne er på mange måter ryggraden som skal holde oss oppe i fremtiden. Ikke bare er de med å skape nye produkter og tjenester, men de skaper også fremtidens arbeidsplasser. Derfor bør disse kunne være stolt av det de skaper og få heder for det de gjør for andre.
Det er i fremtiden vi skal leve våre liv, og skal vi ha noe å leve av, må vi ta vare på gründerne og innovatørene. Vi må legge forholdene til rette, slik at gode ideer ikke blir kvalt ved fødselen. Vi må støtte innovatørene, frem til de kan stå på egne ben. Det er gjennom utvikling og forskning på nye behandlingsformer og medisiner, de bringer helsevesenet videre. Det er gjennom å satse egne midler og ressurser på å bygge barnehager, skoler og omsorgssentre, de utfyller det offentlige tilbudet, slik at folk får flere valgmuligheter. Det er slik innholdskonkuranse som stadig gjør oss bedre.
Samfunnet er i endring, slik er det også med synet på barn, oppdragelse og undervisning. Maria Montessori og Rudolf Steiner var på begynnelsen av forrige århundre innovatører, med grensesprengende nye ideer og tanker rundt undervisning og læring. De har etterlatt seg to store skoler innenfor undervisning og læring. Idag er mage av deres tanker implementert i den offentlige skoen. Skal skolen være rustet for å forberede elevene på morgendagens utfordringer, må vi slippe til dagens innovatører. Det er gjennom nytenkning samfunnet bringes fremover.
Mange av innovatørene og gründerne innenfor velferd er kvinner. Disse kvinnene er med på å skape trygge levemiljø og arbeidsplasser for både kvinner og menn. Likevel er det noen som vil disse velferdsinnovatørene til livs. De påstår at det offentlige er bedre til å håndtere velferdsoppgaver. Slik tror ikke jeg det er. Jeg har tro på at de beste løsningene oppnås når det offentlige og private samarbeider.
Det er fornuftig at kommunen har egne servicemedarbeidere, men leier inn private aktører når veiene skal asfalteres. Det er fornuftig at kommunen har egne ansatte på byggesakskontoret, men hyrer inn en entreprenør når det skal prosjekteres en ny ungdomsskole. Det er fornuftig at kommunen har egne gartnere, men leier inn et anlegsfirma når en ny skolegård skal etableres. Det er fornuftig at kommunen har egne IT-medarbeidere, men kjøper inn fra eksterne når maskinparken eller software skal byttes eller oppgraderes. Det er fornuftig at kommunen har egne kokker, men kjøper inn fra private når vi skal ha råvarer. Slik er det også innenfor velferdssektoren. Privatpraktiserende leger og røntgeninstitutter, komplimenterer det vi ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til innenfor det offentlige helsevesen. Kommunens ergoterapeuter samarbeider med private hjelpemiddelprodusenter. Og private barnehager og skoler komplimenterer der det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig.
Alt dette gjør at folk kan leve de livene de selv ønsker, ut fra sine forutsetninger. Det er slik jeg vil ha det. Derfor er jeg på lag med fremtiden, gründeren og velferdsinnovatørene.
Joachim Bræk Poppe-Holmdahl
Kommunestyremedlem
Nøtterøy Venstre