«Velferdsprofitørene» har vært mye i fokus under denne valgkampen, og grunnen til det er at vi vil at offentlige midler som skal gå til velferd skal brukes på nettopp velferd, og ikke for å gjøre noen rike.
Vi skal ikke gå altfor langt tilbake i tid for å huske hvor vanskelig det var å få tak i en barnehageplass. Da jeg vokste på Rjukan på 80-tallet var det svært vanskelig – selv gikk jeg ikke i barnehage, men tilbrakte dagene hjemme hos moren min sammen med andre barn hun passet på som enten ikke hadde barnehageplass, eller ikke hadde en full barnehageplass.
Moren min var med andre ord en såkalt velferdsprofitør, men selv om det var dyrt for foreldrene som hadde behov for barnepass kan jeg ikke huske at det var spesielt spenstig økonomisk sett for henne eller oss som familie.
Tall for Telemark fra 2016 fra SSB viser at det gikk 4423 barn i offentlige barnehager og 3809 i private barnehager. Hvor skulle alle barna i Telemark som går i private barnehager gjort av seg hvis disse såkalte velferdsprofitørene ikke kunne tilby barnehageplasser?
Det kan forekomme at en privat aktør tar ut mer avkastning fra en barnehage enn det som er bra for brukerne av tjenesten og de ansatte, og det kan forekomme at en kommune kutter mer i budsjettet til en barnehage enn det som er bra for brukerne av tjenesten og de ansatte – og bruker disse pengene på f.eks. kommunal administrasjon, møtevirksomhet eller ekstern konsulentbruk osv.
Det kan man faktisk ikke helgardere seg imot.
Det man derimot kan gjøre er å gi brukerne rettigheter som må oppfylles av dem som tilbyr tjenestene, enten de tilbys av det offentlige eller av det private, slik at man ivaretar brukerne av tjenestene – og man må selvsagt ha gode kontrollmekanismer og tilsyn for å sørge for at dette skjer.
Kommunene i Telemark har opp igjennom årene hatt mulighet til å bygge barnehager for alle barn, men de har ikke vært i stand til det – man har vært helt avhengige av private aktører for å bygge ut tjenestene det har vært behov for – og dette gjelder også for andre områder som asylmottak, omsorg for barn og unge som sliter osv.
Skal slike tjenestetilbydere mistenkeliggjøres og hindres å tilby tjenester fordi de ikke passer inn i en ideell skrivebordsideologi som sier at slik og slik skal det være selv om man i praksis har erfaring med at det ikke lar seg gjøre?
De virkelige «velferdsprofitørene» det er barna, de syke eller eldre som får en tjeneste de ellers ikke ville ha fått.
Marius Netten Skeie
Lokallagsleder for Venstre i Tinn og 6.-kandidat for Telemark Venstre
Leserbrev i Telemarksavisa 24.07. 2017.