I 2009 innførte den rødgrønne regjeringen ordningen for midlertidig opphold. Dette innebærer at enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år uten omsorgspersoner i hjemlandet kan gis midlertidig opphold og sendes ut straks de er blitt myndige. Ved fylte 18 år blir mange «henvist til internflukt» i landet de kom fra, men i praksis kan det bety at ungdommer blir sendt til et sted de verken kan det lokale språket eller har noe nettverk. Verre er det for sårbare flyktninger som tilhører religiøse eller seksuelle minoriteter.
Med andre ord kan det være gode grunner til at internflukt ikke er en human løsning, spesielt ikke for enslige mindreårige. Tidligere ble disse grunnene vektlagt, men høsten 2015 fjernet regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet rimelighetsvilkåret ved internflukt. Dermed blir det ikke lengre gjort avveininger om det er urimelig å sende en asylsøker til internflukt i hjemlandet. I hovedsak dreier det seg om afghanske gutter som får midlertidig opphold og blir sendt til Kabul når de fyller 18 år.
Resultatet av å fjerne rimelighetsvilkåret er at antallet midlertidige oppholdstillatelser har økt kraftig, fra 15 i 2015 til 320 i 2016. Usikkerheten og midlertidigheten avler psykiske problemer, og noen ser ingen annen vei ut enn å rømme. Fædrelandsvennen fant igjen flere av asylsøkerne som bodde på et mottak i Lillesand på gata i Paris. Guttene fra mottaket i Lillesand fortalte at de rømte til Frankrike fordi de hadde hørt at Frankrike, i motsetning til Norge, ikke tvangsreturnerer afghanere til Kabul. Frankrike returnerer dermed heller ikke afghanere til Norge. FN har også stilt spørsmål ved Norges returpraksis til utrygge områder.
Det er ikke god integrering å sette barns liv på vent. Guttene fra mottaket på Lillesand er ikke alene om å ha forlatt Norge til fordel for et liv på gata i en annen del av Europa. Fra januar til april i år hadde 143 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet fra mottak, over halvparten hadde midlertidig oppholdstillatelse. Barneombudet har uttrykt bekymring for at barn som forsvinner fra mottak kan være lette ofre for menneskesmugling, kriminelle nettverk og radikalisering. Med andre ord, ordningen for midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere er dårlig både for barna og for samfunnet. Venstre vil heller gi barna en sjanse, som før rimelighetsvilkåret ble fjernet. Det må bli slutt på midlertidige opphold og barn kan ikke sendes til krigsherjede land.
Dagens situasjon er uholdbar og er et resultat av et flertall bestående av Høyre, Frp, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Denne stortingsperioden har Venstre fått regjeringen med på å la nesten alle asylbarna som hadde blitt kastet ut under de rødgrønnes regelverk bli. Når det gjelder hvordan de aller mest sårbare flyktningene blir behandlet, har det stor betydning hvem som styrer og ikke minst hvem de styrer med. Ved valget i 2013 kjempet Venstre for de lengeværende asylbarna. I 2017 kjemper vi for dem som sitter på mottak med en usikker fremtid foran seg, enten i Afghanistan, et annet krigsherjet land eller på gata et annet sted i Europa.
Tiril Eid Barland
3.kandidat, Akershus Venstre
Leserinnlegget var også på trykk i Vårt Land 12. juli 2017.