Se til Sandefjord!
Det gleder et søppelhjerte å kunne bidra til at Sandefjord søppelplukkerlag i år får Vestfold Venstres miljøpris. Jeg tror personlig min aller største mentale reise i de årene jeg har levd, dreier seg om en bevissthet om hvordan jeg personlig kan bidra til å resirkulere, rydde og deponere søppel. Jeg tror mange i min generasjon har gjennomgått en slik søppelreise.
Venstre har på mange måter gjort strandryddedagen i begynnelsen av mai til partiets største markeringsdag. Det pågår dugnader over hele landet. Jeg vet ikke hvor mange tonn vi fikk samlet inn, men det kan ikke ha vært få. Da vi i år, 6. mai, skulle rydde strender i Sandefjord, fikk vi i fylkeslaget en bekymringsmelding fra vår lokallagsleder –
Han fant ikke noe sted å rydde – Alt var så å si blåst! Noen hadde vært der før oss!
Alle vet hvem det var. Sandefjord søppelplukkerlag har på tre år klart å nå nasjonal oppmerksomhet. Det initiativet Rannveig Horntvedt tok i 2014 har spredt seg over hele byen. Det dreier seg ikke bare om enkeltdugnader. Folk rydder hele året, går søndagsturen sin med søppelsekk og hansker, det plukkes og plukkes, langs veier og langs byens mange stender. I fjor tok det helt av da laget fikk besøk av dronning Sonja som plukket sneiper rundt i byen og bød på kanelboller og kaffe. Så vidt jeg vet er det bare en ting dronningen setter mindre pris på enn sneiper – sigaretter med fyr på! Søppelplukkerlaget har ikke bare satt vårt visuelle og økologiske miljø på dagsordenen, de har satt Sandefjord på kartet som en ren by!
Det flotte med denne innsatsen er at rene byer har en selvforsterkende effekt. Alle vet at det viktigste for å bli kvitt for eksempel tagging, er å fjerne den så fort som mulig. Slik er det også med søppel. Det koster hver enkelt av oss mye mindre å kaste et iskrempapir på fortauet når det ligger ti der fra før – enn når fortauet er rent.
Strandrydding må bli en del av vår ryggmargsrefleks. Vi kommer til å leve med marin forsøpling lenge etter at alle verdens biler går på elektrisitet eller hydrogen. Og de fleste av oss vet at det verste med plasten som flyter rundt i verdenshavene ikke er det vi ser, men de små partiklene – mindre enn størrelsen på en menneskelig blodcelle – som sirkulerer rundt i hele klodens organismer. Livet på planeten begynte i havet og nå ser vi skremmende varsler om at det også kan ende der.
Noen av oss er så gamle at vi minnes plastens velsignelse da dette fantastiske produktet kom på markedet. Det jeg husker best tror jeg dreide seg om at det plutselig ble slutt på tørt brød. Dette er ikke mer enn 50-60 år siden. Det var den gang vi fikk mel og sukker målt opp i løsvekt, melk og brus på resirkulerte glassflasker uten plasttopp, kjøttpålegget skåret opp og pakket inn i vokset papir, ikke i gladpack eller isoporesker. Emballasjeindustrien har i løpet av årene siden blitt vår Frankenstein, skapningen som truer kjernen i vår eksistens. Havområder med størrelse med Norges samlede areal, driver med havstrømmene i verdenshavene våre som flytende øyer av plast. Det samme skjer i mindre målestokk når det gjelder luftstrømmene på land. I for oppdaget jeg i Marokko et stort, øde ørkenområde som var dekket med plastposer.
Vi kjenner ikke de samlede konsekvensene av denne forsøplingen. Foreløpig kjenner vi bare til det vi ser i innvollene til strandede hvaler, dødsdømte måker og pelikaner, kuer i Indias byer med alle sine syv mager fulle av plast. Og selv om vi i morgen sluttet å produsere plast, kommer våre miljømessige ugjerninger til å prege livet etter oss i 6-800 år.
Ingen, aller minst søppelplukkerlaget, tror at vi kan redde verden med å plukke søppel langs gater, stier og strender. Men vi vet alle at vi må begynne et sted. Vi må få på plass internasjonale avtaler fort, vi må intensivere ”fishing for litter”, trålere som fanger plast i verdenshavene.
I fjor bevilget regjeringen 35 millioner kroner i tiltak mot forsøpling, (med Venstre som pådriver, 20 millioner mer enn året før), men likevel. Blant de tiltakene som sto på listen over organisasjoner som hadde fått støtte til tiltak, sto ikke Sandefjord søppelplukkerlag. De driver sin virksomhet på ren idealisme selv om mange støtter dem blant byens innbyggere og næringsliv. Deres viktigste tiltak er ikke at de er i ferd med å oppfylle visjonen om å gjøre Sandefjord til landets reneste by, men at de har skapt en idé om et miljø som er fritt for visuell forsøpling. Nettopp i disse festivaltider der tusener samles for felles hygge, kunne dette være en fabelaktig eksportartikkel fra Sandefjord. Og det er blant annet for å oppmuntre til det at vi i Venstre bidrar til det med å gi dem et nedbrytbart diplom og en bukett. Dagens blomster er morgendagens kompost – det gror og vokser der dere ferdes. Vær stolte, mine venner!
(Joda, Venstre i Sandefjord arrangerte til slutt strandryddedag – resultatet ble blant annet en lett forkommen handlekurv og en rusten sykkel, plukket opp i havnebassenget … J)
Sandefjord, 10. juli 2017
Carl-Erik Grimstad, førstekandidat stortingsvalget