Den årlige rapporten konkluderer med at flere av de opparbeidede rettighetene i verden er sårbare for samfunnsendringer. Det krever mot og kontinuerlig arbeid å stå opp for og verne om disse rettighetene. Samtidig ser vi framgang på en rekke nye områder: Frankrike og Norge har åpnet for selvvalgt juridisk kjønn, Italia har åpnet for likekjønnet partnerskap og Malta har forbudt den kontroversielle konversjonsterapien. Likevel er det ikke nok stater som tør å legge frem slike lovendringer. Det er derfor viktig at Norge fortsetter å gå i front for LHBT-rettigheter i de internasjonale fora vi er representert i.
Bedre er alltid mulig
Vi må også se hen til vårt eget land. Norge scorer høyt på LHBT-rettigheter innenfor mange områder og har mye å være stolt over, men vi har også områder der det er behov for å ta grep. Innenfor hatkriminalitet og hatefulle ytringer har også Norge en lengre vei å gå: Den norske straffelovens rammer hatefulle ytringer og hatkriminalitet på bakgrunn av homofil legning, men har ikke noe eksplisitt vern for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Oslo Politidistrikt har uttrykt at dette skaper utfordringer for politiet fordi straffbare handlinger motivert av negative holdninger til homofile vil være hatkrim, mens handlinger motivert av negative holdninger til annerledes kjønnsuttrykk ikke vil være hatkrim. Slik kan vi ikke ha det.
Videre stemte stortingsflertallet i vinter ned et forslag om å utrede en tredje kjønnskategori i Norge. Venstre stemte for dette forslaget fordi dette ville ha styrket friheten til personer som ikke identifiserer seg som enten mann eller kvinne. Det er ganske uforståelig for oss at dette vekket så stor motstand, da det utelukkende ville styrket rettighetene til enkelte mennesker uten å svekke rettighetene til noen andre. Som liberalere mener vi at politikeres rolle er å styrke friheten til enkeltmennesker og la folk få leve sine egne liv, og da blir det vanskelig å se hvorfor man ikke skal tillate dette.
En stolt historie
Venstre har alltid gått i front for homofile, lesbiske, bifile og transpersoners rettigheter, og vi er stolt av historien vår. Som første parti gikk Venstre inn for å fjerne straffelovens bestemmelse som gjorde homofile handlinger forbudt, og fikk flertall for det i 1972. Festen i etterkant av dette vedtaket ble så feiret på Venstres Hus, fordi Venstre var nokså alene om å leie ut lokaler til møtesteder for homofile og lesbiske. Venstres Hus gikk på den tiden under navnet Keiva, en mulig tidlig forløper til begrepet skeiv.
Det var derfor selvfølgelig at vi også støttet partnerskapsloven i 1993 og felles ekteskapslov i 2008. Det mange ikke vet er at tidligere justisminister Odd Einar Dørum var med å danne Landsforeningen mot AIDS, som er forløperen til HIV Norge, på 1980-tallet. Venstre står slik i en lang og stolt historie, som vi ønsker å bygge videre på. Derfor har en gruppe medlemmer nå gått sammen for å danne et eget «homonettverk» i Venstre som vi har valgt å kalle Frie Venstre.
Vi lover å fortsette å stå i denne kampen både internasjonale og nasjonale forum. Det er fortsatt mange oppgaver igjen å gjøre for å styrke rettsvernet, tilbudene og bevisstheten omkring seksuelt mangfold og kjønnsuttrykk. I Oslo la Venstre fram en sak om hvordan Oslo kan bli verdens beste by for LHBT-personer. Skal vi klare å gjennomføre den politikken på nasjonalt plan er vi avhengige av et sterkt Venstre på Stortinget.
Espen Ophaug
Leder, Oslo Venstre
Grunde Almeland
4.kandidat, Oslo Venstre