For Venstre er det viktigste at vi produserer mat i Norge der vi kan. Dersom vi skal få til det i et land som Norge der kun tre prosent av arealet er matjord, må vi ha en politikk som legger til rette for det. Etter en fastlåst situasjon mellom jordbruket og regjeringen la Venstre frem sitt kompromissforslag til oppgjør som nå får flertall på Stortinget.
Venstre foreslår en ny ramme på 625 mill. kroner. Økningen finansieres med friske budsjettmidler. I tillegg vil 130 mill. kroner bli fordelt i 2018 fra egenkapitalen i Landbrukets utviklingsfond. Det vil ytterlige styrke Landbrukets inntektsmuligheter i 2018.
Det er viktig for Venstre å sikre inntektsutviklingen for bøndene, spesielt de som har små og mellomstore bruk, samtidig som vi er økonomisk ansvarlige. Det oppnår vi med dette forslaget. Det vil bli et bedre oppgjør enn 3 av de 4 siste oppgjørene med Sp i regjering.
Venstre mener at forhandlingsinstituttet er viktig. Derfor ba vi partene om raskt å finne sammen igjen da det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger. Slik gikk det dessverre ikke. Venstre ble med i samtaler med Sp, Ap, Krf og SV, men det ble etter hvert klart at det ikke var mulig å enes om en posisjon der Venstre kunne være med. Dermed har vi gått tilbake til vårt primærstandpunkt. Med dette sørger Venstre for at Stortingets enstemmige vilje blir fulgt ved at jordbruket gis en mulighet til inntektsvekst som er lik andre grupper.
Nævra ser ikke ut til å ha fått med seg at AP, SP, KRF og SV finansierer deler av sitt forslag med økte målpriser. De økte prisene er høyere enn det både jordbruket og staten ønsker. Et godt balansert marked for norske jordbruksprodukter krever at man ikke forsøker å ta ut høyere priser i markedet enn det som kan føre til overproduksjon. Overproduksjon er kostbart for norske bønder. Hele 14 milliarder kroner brukes på grensehandel i året. Det er penger som burde vært brukt i Norge. Høyere priser enn det markedet tåler, vil øke denne handelen, ikke minske den som Venstre ønsker.
Nævra skriver at han ønsker et jordbruk i hele distriktsnorge. Det er nettopp det Venstre legger opp til i sitt forslag. Der legger Venstre vekt på at den såkalte kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold i distrikts-Norge skal forsterkes. Dette er svært viktig for små og mellomstore bruk. Venstre vil ha en styrking av slike bruk. Det betyr også at matjord og arealer opprettholdes i hele Norge. Dersom man forrykker balansen mellom de ulike produksjonene, kan det medføre mer melk- og kjøttproduksjon i sentrale områder og dermed mindre kornproduksjon. Det kan medføre nedbygging av verdifull matjord og reduksjon av dyrehold i distrikts Norge. Det ønsker ikke Venstre.
Venstre har hatt en viktig hånd på rattet i de siste årenes jordbrukspolitikk. Derfor har bøndene økt inntektene, det produseres mer norsk mat basert på gressproduksjon som for eksempel lammekjøtt, importbehovet reduseres, totalproduksjonen av mat går opp og det er færre nedleggelser av norske bruk. Det er en retning for jordbruket Venstre skal videreføre. Da kreves det gode forslag og gjennomføringer av god politikk. Det er det Venstre gjør med sitt forslag til løsning av den fastlåste situasjonen med jordbruksoppgjøret 2017. Det gir en bedre innretning enn den sentraliseringspolitikken Sp, Ap og SV har ønsket.
Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre